Fredag kom professor Ragnar Tveterås til LofotFishing og Kabelvåg for å forsvare de mest kontroversielle forslagene fra Sjømatindustriutvalget som han har ledet. Mest motstand møter utvalgets forslag om at fiskeindustrien bør få eie fiskekvoter, fjerning av kvotetak per fartøy og vekk med leverings-, bearbeidings- og aktivitetsplikt for trålerråstoff. Tveterås mener lønnsomheten i norsk fiskerinæring krever omfattende omstilling.
– Norsk fiskerinæring krever innovasjon kombinert med kunnskap for å øke verdiskapingen og tjene penger. Innovasjon krever ofte omstilling. Det er smertefullt. Omstilling fører ofte til færre og større bedrifter, og tap av arbeidsplasser flere steder. Det er utvalget ærlig på, sa Tveterås til 25–30 tilhørere.

Kvalitet

Utvalgets mandat var opprinnelig å se på lønnsomheten i industrien. At rapporten har fokus på fangstdelen forklarer han slik:
– Innovasjon starter på sjøen. Derfor har vi lagt vekt på flåteleddet. Når et fartøy velger å fiske, behandlingen av råstoffet om bord, kvalitet, kommunikasjon med bedrifter på land er vesentlig for å styrke hele næringen.
– I dag kan bare aktive fiskere eie kvote. Hvorfor bør landindustrien få eie kvoter?
– Det er et grep som kan øke lønnsomheten. Det gir mulighet til vertikal integrering, der en bedrift kan planlegge produksjonen på en annen måte dersom den kan styre fangsten. Det kan opprettes næringsklynger, og få til en bedre koordinering mellom leverandørindustri og kunder. Men jeg tror ikke industrien vil kjøpe opp mesteparten av kvotene. Jeg var på møte i Fiskeri- og havbruksnæringens Landsforening nylig. De var skeptisk til forslaget. Det skyldtes at medlemmene tvilte på at de hadde økonomi til å kjøpe kvoter. Det andre var at de ikke kunne fangstdelen. Det var fiskerne best til, var beskjeden jeg fikk.

Kommisjon

Han mener tiden har løpt plikten trålerne har til å levere råstoff til bestemte lokalsamfunn. Flertallet i utvalget vil fjerne leverings-. bearbeidings- og aktivitetsplikten trålerne har i dag.
– Hele kysten må få konkurrere om råstoffet. Dagens ordning hindrer lønnsom drift. Samtidig må dette gjøres på en måte som ikke utarmer lokalsamfunn. En aktør som Røkke fikk rettigheter mot leveringsplikt. Vi ønsker å opprette en kommisjon som skal avklare hvordan pliktene kan fjernes, uten at kystsamfunn taper på det, sa Tveterås som er professor ved Universitetet i Stavanger.
Han mener spesielt hvitfisknæringen inngår i en samfunnskontrakt der næringen har en politisk rolle knyttet til bosetting og aktivitet langs kysten. Dette er historisk betinget, og står i veien for effektivisering og innovasjon i næringen, mener han.
– Utviklingen med færre og større båter, og mer fangst per fisker, vil fortsette, uavhengig av utvalgets forslag. Utvikler innovasjon i næringen og politiske mål seg i forskjellig retning, blir det lett symbolpolitikk. Hadde fiskerinæringen blitt bygd opp i dag, ville vi sette en helt annen struktur. Jeg skulle likt å treffe den som mener at historien stopper her og nå, sa Tveterås som medgir at det blir vanskelig å få politikerne med på de største endringene.
Utvalget har bestått av et flertall og mindretallet når et gjelder de mest sentrale forslagene. Tre av ni medlemmer stemte mot å oppheve fiskesalgsloven som gir fiskereide Norges Råfisklag rett til å fastsette minstepris på torsk, sei og hyse.
– Flertallet mener tiden er moden for å etablere en nøytral instans som fastsetter pris, ikke fiskernes eget salgslag.

Ap-motstand

På Aps landsmøte fremmer delegasjonen fra Lofoten og Vesterålen forslag om ikke å røre ved loven om at bare aktive fiskere skal eie kvoter (Deltakerloven) og fiskesalgslagenes adgang til å fastsette pris.
– Fiskeriressursene tilhører fellesskapet. Deltakerloven sikrer norsk eierskap, fiskereid flåte, lokal tilhørighet og levende lokalsamfunn. I fiskeripolitikken er det et skille mellom oss og høyresiden. Vi regner med å få landsmøtet med oss i å si nei til disse forslagene fra Tveteråsutvalget, sier Hugo Bjørnstad (Vågan) og Laila Jusnes Kristiansen (Moskenes) som er delegater til landsmøtet.