Gyri kunne ikke sitte ubesluttsom å se på hjerteskjærende bilder av fortvilte flyktninger

Hjertesak: Gyri Mentzoni ble sterkt beveget av bildene fra Sør-Europa i sommer. Det resulterte i tiltaket «Refugees Welcome to Vågan» og «Velkomsten».Foto: Sander Lied Edvardsen

Hjertesak: Gyri Mentzoni ble sterkt beveget av bildene fra Sør-Europa i sommer. Det resulterte i tiltaket «Refugees Welcome to Vågan» og «Velkomsten».Foto: Sander Lied Edvardsen

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Gyri Mentzoni vil gi flyktningene den mest verdifulle gaven: Å føle seg trygg og inkludert.

DEL

I september spredte det seg en bølge av engasjement for flyktninger i Norge. Bakgrunnen var de grusomme bildene som kom fra Sør-Europa i løpet av sommeren.

Størst inntrykk gjorde nok bildet av den 3 år gamle Alan som skylte i land på ei tyrkisk strand. Umiddelbart etter å ha sett gutten på nyhetene startet Gyri Mentzoni Facebook-gruppen «Refugees Welcome To Vågan» (RWTV). Gruppen har i skrivende stund 1274 medlemmer og har med det fått hjulpet veldig mange som trenger det.

– Engasjementet var noe som presset seg på etter å ha sett hva som skjer i de krigsherjede områdene og på flyktningenes vei. Da den døde gutten kom på nyheten var det bare en følelse av at nok er nok, og at noe må gjøres. Da startet jeg opp RWTV, sier Mentzoni.

Startet «Velkomsten»

De samme bildene hadde Laura Johanne Olsen sett, og da Mentzoni opprettet gruppen ringte Olsen med en gang for å engasjere seg. Noen dager sener var «Velkomsten» startet opp etter Olsens ide. En gratisbutikk som skal være der slik at flyktningene som kommer til Vågan kan få tak i det mest nødvendige.

– Responsen på disse tiltakene har vært over all forventning. Og engasjementet har ikke akkurat blitt mindre i etterkant, forteller Mentzoni stolt.

Det viste seg at veldig mange følte akkurat det samme da de sterkeste bildene fra flyktningrutene spredte seg. Og nå er det 17 administratorer bak RWTV og 27 verter som bidrar frivillig i Velkomsten.

Butikken fungerer sånn at folk leverer inn ting, for det meste klær de kan avse. Dette blir gitt til flyktninger som trenger det. Til å begynne med holdt de til i VGS-lokalene i Kabelvåg, men etter hvert har de flyttet seg til Svolvær. Rett ved torget har hotelldirektør Erik Taraldsen ved Thon-hotellet gitt dem muligheten til å låne lokaler gratis til dette formålet.

– Ønsket med hele dette engasjementet er at det skal være noe langsiktig. Enkelte trodde nok at dette bare kom til å bli et blaff som forsvant etter en måned eller to, men vi holder ut og ønsker hele tiden at enda flere skal bidra. Særlig mannfolk er etterspurt som flyktningeguide hos Røde Kors, ettersom det ofte er mannlige flyktninger som kommer først til landet, sier hun.

Politisk uavhengig

Beskrivelsen av RWTV er at det skal være en «mottakelse og inkludering av flyktninger i Vågan. Gruppen er partipolitisk uavhengig og livssynsnøytral.» En av de tingene som har varmet mest for Mentzoni er å se hvordan engasjementet har spredt seg på tvers av politisk tilhørighet og alder.

– Vi har frivillige som strekker seg fra Rødt på den ene siden til FRP på den andre. Selv om de kanskje ikke er helt enige i utgangspunktet, så er gjennomgangsmelodien den at når flyktningene først har kommet seg hit, så er det viktig å hjelpe til for at de skal ha det bra her.

– Forrige uke kom det for eksempel unger fra Sydal barnehage til Velkomsten med en omvendt adventskalender. De hadde lagt mye flid i å pakke inn gavene. Det er herlig å få oppleve den gleden og ikke minst stoltheten i øynene til ungene som ga bort gaver til de som har mindre enn dem, smiler Mentzoni.

Gjennom dette arbeidet har hun møtt mange nye mennesker som gir fine minner, og fått servert sterke historier. Hun ser klart og tydelig hvor stort behovet for hjelp er.

– Det er et enormt stort behov for klær. Vi har blitt ringt opp av lærere som kan fortelle om elever som har altfor lite klær. Da har vi fått tak i noe som passer, pakket det inn og levert på skolen. Vi har til og med hatt folk innom Velkomsten, som på vinteren kun har hatt sandaler på seg. Heldigvis er Facebook et fantastisk sted å organisere seg på, for når vi for eksempel legger ut meldinger om at vi trenger et par vintersko i størrelse 43, så tar det ikke lang tid før vi har det på plass, sier hun med et smil om munnen.

Hyller de frivillige

RWTV har i løpet av høsten blitt en relativt stor gruppe med frivillige, og gruppen på Facebook får nye følgere hver eneste dag.

– Igjen ser man hvor enestående sosiale medier har blitt for å nå ut til massen. Folk stiller velvillig opp, uansett hva vi spør om. Det er også en stor styrke for oss at vi, som administrerer RWTV og vertene, er en stor gruppe med folk fra forskjellige yrker og bakgrunner. På den måten utfyller vi hverandre veldig bra.

Etter at arbeidet med å hjelpe flyktningene startet opp har Mentzoni merket en annen svært hyggelig konsekvens.

– Frivilligheten fører til mange sosiale lag hvor folk, også lokale, møtes og kommer nærmere hverandre. Stort sett har vi jo visst om hverandre, men etter dette har vi blitt mer kjent med hverandre og jeg merket at lokalbefolkningen også virker enda mer sammensveiset. Jeg er stolt over det arbeidet som har blitt lagt ned av alle sammen, sier hun stolt før hun skryter uhemmet av de frivillige.

Mye av grunnen til at prosjektet har lyktes så bra er at de tidlig tok inn fire stykker som prater både arabisk og norsk. De har fungert som tolker og som verter hos Velkomsten. Takket være dem har de fått vite ting og blitt fortalt historier som ville vært umulig uten oversetting.

– Jeg vil takke alle som har hjulpet til med å gjøre RWTV til en suksess. Det hadde aldri gått uten alle de frivillige som stiller opp og de som har donert klær, ting og hjelp til transport. Også kommunen har imponert med å legge til rette for at de som kommer hit skal ha det bra, skryter Mentzoni.

Forrige uke bevilget Vågan kommune 150.000 kroner som skal brukes på et flerkulturelt møtested, i tillegg har RWTV fått 10.000 kroner fra Lofotkraftfondet som skal brukes på arrangementer for å sosialisere flyktningene.

Tilbakemeldinger

Et så alvorlig tema som flyktningkrisen skaper selvsagt en hel del tilbakemeldinger.

– 99,9 prosent av disse har vært positive. Den 0,1 prosenten som har vært negative er folk som lurer på hvorfor vi ikke gjør noe for andre enn flyktningene. Vi kan dessverre ikke hjelpe alle og må definere fokus. For Velkomsten gjør det ikke noe om du har bodd her lenge eller kort, men nå rundt jul vil vi først og fremst fokusere på dem som nettopp har kommet hit og ikke har noe nettverk enda. I tillegg har vi levert julegaver til enslige mindreårige asylsøkere og barnefamiliene på mottaket i Svolvær, forklarer hun.

I januar avholdes Nordlandskonferansen 2016 i Bodø. Her skal det overordnede temaet være «neste generasjon» og Gyri Mentzoni er da invitert til å holde et innlegg om arbeidet med RWTV.

Betenkt

Når roen senker seg om kveldene og tankene får sveve har hun mange ganger tenkt over hvilke følelser hun sitter igjen med av å gjøre dette.

– Jeg blir veldig takknemlig. Når man setter ting i perspektiv ser man at man har alt man trenger. Sønnen min kan legge seg trygt under dyna hver kveld, jeg har hus som gir tak over hodet og ellers alt som er nødvendig. De som kommer hit mangler nettopp det, og da særlig tryggheten. Når man involverer seg ser man klarer hva man selv har, og da blir man ekstra takknemlig.

Men det er ikke utelukkende slik at alt er en dans på roser. For med jobb, familie og andre engasjementer kan det bli mye.

– Tidvis har jeg følt meg sliten, det har jeg, men ikke verre enn at jeg henter meg inn igjen. Jeg hadde ikke fortsatt om det ikke ga meg noe tilbake. Jeg føler at jeg får mer enn jeg gir. Mitt liv er beriket med nye venner blant flyktningene, bosatte og frivillige. Og jeg kommer til å fortsette så lenge jeg kan, sier hun og smiler fornøyd.

Har en utfordring

Mentzoni har selvsagt fått med seg at folk også kan være skeptiske til at flyktninger kommer til Norge, noe hun mener folk skal få lov til, men enkelte situasjoner gjør henne fortvilet.

– Det skremmer meg når jeg ser på nyhetene om brannene i asylmottakene. Enslige mindreårige som har mistet alt de har, og så blir de tatt imot på en sånn måte... Det tror jeg i så fall handler mest om uvitenhet.

Og til dem i kommunen som er skeptiske til innvandrere har Mentzoni ei utfordring hun håper det er noen som takker ja til.

– Jeg vil rett og slett utfordre dem som er skeptiske til å bli med meg til en familie som har flyktet til Norge. De er bare helt vanlige folk som, sånn som oss, bare vil vite at de er trygge når de legger seg på kvelden, kan bidra i samfunnet og jobbe. Jeg ønsker alle en gledelig og fredelig jul.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken