Bedehuset der hadde stått tomt i mange år, og Kenneth og Per Arne fikk da den gode ideen om å lage et spisested i den gamle bygningen. Etter lang tids restaurering og ombygging ble restauranten «Rebecca» til med hvite duker og store kandelabre på bordene. På veggene hang flere av Kenneths bilder. Han var en habil maler og ellers samlet begge eierne på antikviteter som ga restauranten sitt spesielle særpreg.

Etter kort tid ble det et kjent og kjært møtested for oss i bygda og for utallig tilreisende. Spesielt søndagsbuffetene deres ble viden kjent. Da ble det servert gode, gammeldagse fiske- og kjøttretter og fine desserter, alt hjemmelaget av de to.

De årlige julebordene var en opplevelse med sang og musikk ved bålet som brant i peisen. Stemningen steg i taket og Kenneth med den kvite kokkeluen sparte seg ikke. Han kunne til og med ta seg en svingom med damene om det trengtes.

Sommersesongen var travel med mange turister. Men ellers i året var det hektisk nok med utallige tilstelninger av fødselsdager, konfirmasjoner, jubileer av ymse slag og minnestunder. Og alle gjestene ble så hjertelig mottatt av den alltid opplagte og blide Per Arne som gjorde at man følte seg hjemme i det trivelige lokalet.

Kenneth og Per Arne sparte seg ikke. Trengte noen hjelp i bygda, kunne de ikke si «nei». En nabo sa en gang at «det hadde aldri vært så reint i fjøset som da de hadde vært vikarer og stelt der». Var det andre som trengte en håndsrekning, steppet de inn, handlet og lagde mat til dem.

Men mange års hardt arbeid og innsats tæret på kreftene, og både Kenneth og Per Arne måtte til slutt gi opp å drive restauranten, selv om de håpet i det lengste på bedre tider.

Nå er Kenneth død, og Per Arne fulgte ham gjennom den lange sykdomsperioden. Han var en enestående følgesvenn og støtte for den syke.

Kenneth vil bli bisatt på familiegravstedet i Bergen.

En æra i Valberg er over, og vi har mange gode minner å ta vare på.