Gå til sidens hovedinnhold

Norske kinosjefer: Frykter at mange mindre kinoer vil dø ut

Artikkelen er over 5 år gammel

Mener lovpålagt avgift ikke kommer kinoene til gode i stor nok grad

- Dette er et problem som gjelder samtlige kinoer i Norge. Dette vil ha store konsekvenser for små og mellomstore kinoer, sier kinosjef i Fram kino, Erik Jørgensen til Avisa Nordland. Han påpeker at han snakker på vegne av sine bransjekolleger ved de mindre kinosentrene og ikke om kinoen i Bodø.

Kinoene og tilbydere av film(DVD/Bluray) er lovpålagt å betale en avgift på 2,5 prosent av omsetningen  mens andre filmformidlere som slipper unna dette.

- Da tenker jeg for eksempel på tilbydere av strømmetjenester som Netflix og HBO Nordic, sier Jørgensen.

Han sier det startet som en frivillig ordning og at man etterhvert ble lovpålagt å betale inn dette.

- Det gjorde man med glede, fordi man så at fikk noe igjen for midlene, forklarer Jørgensen

Må tilbakeføres til kinoene

Kinosjefen mener det han omtaler som en platformnøytral kinopolitikk går på bekostning av spesiellt små og mellomstore kinoer over hele landet.

- Avgiften må gjelde alle som formidler film. De som formidler film i større kvantum behøver ikke å betale. Det skyldes først og fremst at det enda ikke er funnet ut hvordan de skal pålegge denne avgiften, sier Jørgensen og legger til:

- Det er konkurransevridende å benytte avgiftsinnkreving fra kino- og videobransjen til å fremme plattformnøytral filmformidling. Kinoene havner i en situasjon hvor de pålegges en avgift som i stor grad går til konkurrerende virksomhet, sier han.

Kinotilbudet i distriktene er i fare dersom den statlige avgiften kinoene er pålagt å betale ikke tilbakeføres til kinoene, skal vi tro kinosjefen ved Fram kino i Bodø.

- Det kan bety kinodød for de små og mellomstore kinoene, sier han.

Frivillig avgift

Kinoene, representert ved flere kinosjefer i hele landet, foreslår nå å avvikle den lovbestemte avgiften på 2,5 prosent av kinoomsetningen og samtidig innføre en frivillig avgift i samme størrelsesorden.

- Den frivillige avgiften skal ivareta tiltak som bidrar til at kinoene, som den viktigste kanalen for formidling av norsk film, fortsatt kan gi publikum i hele landet et godt og bredt tilbud, opplyser Jørgensen.

Han sier at Filmmeldingen setter viktige funksjoner som har skapt en sterk og levende kinobransje over hele landet i fare. Det er i dag tre ganger så mange kommunale som private kinoer i Norge. Med unntak av kinoene i de store byene, er det svært få av dem som går med overskudd. Tvert imot er det en betydelig kommunal subsidiering av kinoene på lokalt nivå.

Kommer ikke kinoene tilgode i stor nok grad

- Dersom avgiften, som i stadig større grad betales inn av kinoene alene, blir benyttet til plattformnøytrale visningsledd, vil dette få konsekvenser langt utover kinoenes rekker. Norsk film vil lide. En bærekraftig norsk filmproduksjon er blant annet helt avhengig av inntektene fra de norske kinoene, mener Jørgensen.

I et innlegg foreslår flere av kinosjefene at midlene som frivillig betales inn til

• støtte til store felles prosjekter som digitaliseringen

• forhandling av filmleie

• rådgivning og kompetansebyggende tiltak

• spesialkompetanse knyttet til kinoprogrammering, kinoøkonomi, kinoteknikk og utvikling av kinoen

• kinoundersøkelser

• nasjonal statistikk og leveranse av nasjonal statistikk til myndighetene

• markedskampanjer

- Dette er viktig bistand for alle kinoer. Men med unntak av de aller største, er dette oppgaver norske kinoer ikke har noen mulighet for å ivareta på egenhånd, sier kinosjefen.

I innlegget avslutter kinosjefene med å si at den lovpålagte avgiften bør avskaffes og gjøres frivillig slik at den føres tilbake til kinoene.

- Da kan publikum i hele landet fortsatt ha glede av et godt og bredt kinotilbud, sier Jørgensen.

Kommentarer til denne saken