Gå til sidens hovedinnhold

Kjærlighetserklæring fra en far til en sønn!

Hva hadde du gjort om det ble oppdaget narkotika på soverommet til ditt barn, til din sønn eller datter?

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

En ung mann fra Lofoten ble i Lofoten tingrett dømt til fengsel i 15 dager. Straffen utsettes med en prøvetid på to år. Det betyr at den unge mannen slipper å sone dersom han ikke blir tatt for lignende forhold i løpet av denne tiden.

Opptakten til saken i tingretten er fylt av kjærlighet. Ubetinget kjærlighet mellom forelder og barn, i dette tilfellet far og sønn. Sikkert både sinne, frustrasjon og redsel også. Men vi leser dommen først og fremst som et sterkt vitnesbyrd om ubetinget kjærlighet. Blottet for misforstått snillhet. Et inderlige ønske at det skal gå våre barn godt her i livet. Og da må det noen gang gjøres ting som oppleves som vanskelige.

Hva hadde du gjort om det ble oppdaget narkotika på soverommet til ditt barn, til din sønn eller datter?

Kanskje vil det være enklere å svare på hva du ikke ville gjort?

Ikke kontaktet politiet i hvert fall. Det vil kunne påføre den unge og håpefulle inn i unødige problemer...?

Det er her handlingen til faren til den unge mannen som oppbevarte 47 lapper/drypp med det narkotiske stoffet LSD på soverommet sitt, er så sterk.

Faren meldte fra til politiet om funnet.

Å angi sin egen sønn, eller noen av sine nærmeste, er ikke noe noen av oss gjør med lett sinn. Når en ung mann oppbevarer narkotiske stoffer til eget bruk på soverommet, er allerede problemene oppstått. Spørsmålet da blir mer hvordan problemet skal løses. Hva skal gjøres, og ikke gjøres?

Faren kunne valgt å fjerne narkotikaen og "ordnet opp på kammerset" – nærmest bokstavelig.

En løsning med stor fallhøyde, etter vårt skjønn. Hvis sønnen da fortsetter med narkotikaen, ville faren potensielt tatt på seg en enorm framtidig byrde i form av skyldfølelse. For alternativet til denne løsningen, vil for all tid være å velge de langt tøffere alternativet: Å involvere politiet.

Å gjøre det, krever både moral, mot – og kjærlighet.

Handlingen er i seg selv så dramatisk at den viser med all tydelig overfor sønnen, at: Jeg er villig til å gjøre alt for deg! Om så melde deg til politiet om jeg mener det er det som skal til for at du skal ha/få det bra!

Det er i dette perspektivet vi framfør alt ser ubetinget kjærlighet.

Den unge mannen har fra første kontakt med politiet innrømmet både det faktiske forhold og straffskyld.

Straffen fra tingretten, men utsettelse av straff i to år, er også en invitt til å justere kursen, og kunne gå videre i livet uten et fengselsopphold.

Farens handling er et heroisk eksempel til etterfølgelse.

Vi håper møtet med politi og rettsvesen har vært en vekker, og at sønnen ser all kjærligheten i det som kanskje først ble oppfattet som en brutal og alt annet enn en vennlig handling. Vi ønsker de involverte lykke til!