Ung pastor i eldre meninghet

Artikkelen er over 5 år gammel
DEL

Pål Sverre Aasen er pastor for menigheten Betel Lofoten. - Det er klart det er litt spesielt å være pastor for mennesker som er 50–60 år eldre, og jeg håper jeg ser hver enkelt på en god måte, med respekt, og at jeg bidrar med litt ungdommelig pågangsmot i menigheten, sier han.

Pål Sverre Aasen
Fra: Søgne, bor Ballstad
Alder: 30
Sivilstatus: Gift
Aktuell: Pastor og pådriver for bibel-maraton på Betel Lofoten

– Det er først og fremst min menighet, der jeg har tilhørighet som troende, men også min arbeidsplass. To forskjellige ting, men samtidig det samme. For meg er Betel en stor del av livet, og en stor del av hverdagen. Og så har jeg en stor del av nettverket mitt tilknyttet Betel Lofoten. Det er en god plass å jobbe, og en fin menighet. På papiret er det 300 folk tilknyttet Betel Lofoten, men det inkluderer også noen som har flyttet. Jeg tror det er mellom 100 og 150 personer her i løpet av en uke. Vi er et selvstendig trossamfunn, tilknyttet pinsebevegelsen som et nettverk, der man kan hente ressurser som andre eksterne forkynnere, om man ønsker det. Vi er selvstendige i den forstand at vi ikke har noen over oss i form av tilsyn, eller noen som bestemmer.

Maran Ata, Saron, Betel, Sion og Filadelfia

– Pinsemenighetene har ulike navn på ulike steder. I Alta, der jeg bodde i tre år, het det Filadelfia. Det er navn hentet fra bibelen, med ulike betydninger. Betel er en over 80 år gammel menighet, og navnet har fulgt menigheten fra starten. Noen kan velge å endre navn, fordi det for eksempel kommuniserer dårlig enkelte steder, eller at det kanskje har dårlige assosiasjoner enkelte plasser. Her i Lofoten har Betel et godt rykte, og er kjent for omsorg for rusmisbrukere, musikk og arbeid med barn og unge. Jeg opplever iallfall at vi har et godt rykte.

Dåpsbasseng

– I pinsemenighetene har vi det som kalles et baptistisk dåpssyn. Det vil si at kriteriet vi legger til grunn for å døpe folk, er at de tror på Jesus. Noen vil kalle det voksendåp, men det blir egentlig ikke helt riktig. Det har ikke noe med alder å gjøre, men at man bekjenner og tror. Derfor har vi et dåpsbasseng i lokalet, og innimellom har vi dåp i gudstjenesten. Da dypper vi hele kroppen under vann, noe som symboliserer fødsel.

Påske

– Påska er den essensielle høytiden for oss. Hadde det ikke vært for en oppstandelse, hadde det ikke betydd noe. Hele vår tro er basert på at Jesus ga sitt liv. At han sto opp igjen, og overvant døden. Det er det vi feirer, og da kommer vi tilbake til dåpen, som symboliserer at man begraves og står opp igjen med Kristus. I påsken bruker vi å ha en gudstjeneste på skjærtorsdag, der nattverden blir innstiftet, før han ble korsfestet. Da har vi et litt mer fokus på fellesskapet, der vi deler nattverd sammen. Og så har man selvfølgelig fokus på budskapet, og det som skjedde torsdag og fredag. Første påskedag er det en gudstjeneste som fokuserer på oppstandelsen.

Dugnad

– Mye i samfunnet vårt hadde ikke fungert uten dugnadsånden. Det er vi privilegert med på Betel. Vi har mange som legger ned et høyt antall timer dugnadsarbeid hver uke. Det er snakk om arbeid med barn, ungdoms, psykisk utviklingshemmete og rusmisbrukere. Ellers i samfunnet, så ser man at folk er presset med tid. Jeg har inntrykk av at det både i idrettslag og andre organisasjoner er en utfordring å få nok frivillige. Til tider kan det virke som om folk har så mye å gjøre, så mye å være engasjert i, at det er vanskelig å få tiden til å gå opp. Før hadde man kanskje én aktivitet man konsentrerte seg om.

Småbarnsfar

– Jeg gleder meg veldig til å bli det. Man kan på en måte forberede seg, men samtidig så vet man aldri helt hva man går til. Man vet det kommer et lite barn, som vil snu opp ned på mye. Jeg er veldig spent, og gleder meg til juni.

Politikk

– En av mine beste kamerater er på Stortinget, så blant mine var det han som tok den biten. Politikk engasjerer meg, og jeg ser hvor viktig det er å ha dyktige politikere som er verdibevisste. Det kan godt være det hadde vært spennende å engasjere seg politisk etter hvert, men per nå er det andre ting som opptar tiden min.

KrF og De Kristne

– Selv om det er hemmelig valg, så må jeg si at jeg holder meg til KrF. Jeg vet ikke om man er tjent med å splitte de to, og jeg tror kanskje det kan spise stemmer fra begge partier. Jeg har likevel respekt for dem som tenker annerledes, og som tør å starte et nytt parti. Det må de få lov til. Personlig mener jeg de som styrer i KrF gjør en veldig god jobb.

Søndagsåpne butikker

– Jeg må bekjenn at jeg av og til har behov for å handle litt brød eller melk på søndager, men jeg tror alle har godt av en dag der vi senker skuldrene litt. I utgangspunktet er jeg ikke tilhenger av å åpne alt på søndager. Vi klarer oss greit med bensinstasjoner og en minibutikk.

El-bil

– Jeg kjører en Nissan Leaf. I utgangspunktet var det ikke et bevisst miljøvalg, for det diskuteres jo hvor miljøvennlig det egentlig er. For vår del handler det mye om økonomi. På drivstoff sparer vi sju kroner per mil. Jeg føler det er en framtid for el-bil og hydrogenbiler, og kanskje andre teknologier vi ikke har sett enda. Den utviklinga som skjer er positiv for miljøet. For min del fungerer det fint å kjøre el-bil i Lofoten. Om vinteren går den 13 mil per lading, og det er sjelden vi kjører mer enn det på en dag. Vi lader den hjemme med en kontakt utenfor. Skal vi kjøre lengre turer har vi en annen bil, men til daglig tar vi 90 prosent av kjøringa elektrisk.

Ballstad

– En nydelig plass! Vi giftet oss for halvannet år siden, flyttet til Ballstad og kjøpte hus der. Vi har fantastiske naboer i et trivelig nabolag. To ganger har vi arrangert huskonserter, med halve nabolaget i stua. Siden vi begge er fra Sør-Norge, så synes vi det er trivelig å bo på en plass som er litt typisk Lofoten. Å se på havet og fiskebåtene som kommer inn. Det gjør det litt ekstra stas når vi for eksempel har besøk.

Sykehus

– Jeg har ikke engasjert meg veldig i dette, annet enn å følge med på debatten om fødestua siden kona er gravid. Jeg synes det er trist om sykehusene trappes ned, og man må kjøre langt for å komme til sykehus. Det er snakk om liv og død. Vi bor i et rikt land, og likevel må vi legge ned, kutte og nedbemanne. Jeg håper og tror at sykehuset her skal ha sin livsrett i mange år framover.

Bridge

– Jeg har spilt bridge i åtte-ni år. Et fantastisk spill der man får brukt hjernecellene litt. Et kortspill jeg anbefaler alle å prøve. Dessverre er det ikke så mange unge som spiller det, men vi er en fem-seks stykker som har kjørt litt bridgekurs hjemme hos oss i et halvt års tid. Om noen ønsker å være med får de bare ta kontakt.

Teknologi

– Jeg er litt sånn tilhenger av Apple, og følger stadig med når det lanseres nye produkter. Det har vært noen ipader, iphoner og imacer i noen år nå. Jeg ser likevel at det går mye tid til å titte på skjermene, og ønsker egentlig å bruke mindre tid på det. Jeg håper jeg kan være en som prioriterer mennesker og relasjoner framfor å titte på en skjerm.

Pastor

– I pinsemenigheten krever ikke det en spesiell utdannelse. Vi har gode høyskoler innenfor pinsemenigheten, med fag rettet mot ledelse og teologi. Der har jeg studert litt, men jeg har en bachelor i økonomi og administrasjon, og litt musikkproduksjon. For min del handler det mest om mine foreldre og min oppvekst, som ga meg et solid fundament. Da jeg kom nordover, til Finnmark, ble jeg utfordret på å bidra med musikken, og å være ungdomsleder. Så har det ballet på seg, og til slutt ble jeg spurt om å være pastor. Jeg er i utgangspunktet ung til å være pastor, og det er klart det er litt spesielt å være pastor for mennesker som er 50–60 år eldre. Jeg håper jeg ser hver enkelt på en god måte, med respekt, og at jeg bidrar med litt ungdommelig pågangsmot i menigheten.

Flyplass

– Om man tenker på hva vi har her i Lofoten, av natur og fantastiske omgivelser, så føles det naturlig at man har et behov for en stor flyplass. Det er såpass mange turister her om sommeren, og etter hvert også om vinteren. Vi er litt bortskjemte med flyplass fem minutter unna. Andre plasser i landet kjører man i to-tre timer, og jeg tror nok vi hadde klart å strekke oss til å kjøre til Gimsøya.

Ytringsfrihet

– Det er et gode vi i Norge må ta vare på, men man må huske at det finnes noe som heter å bruke hodet. Ytringsfrihet betyr ikke at man på død og liv skal provosere andre. Spesielt ikke om det ikke er noe å tjene på det.

Håndball

– Det har jeg spilt siden jeg var liten gutt, og jeg trivdes godt med det. Jeg har etter hvert også vært trener for en god del lag, ogso noen i Alta og Lofoten, samt hjemme på Sørlandet. Det skal jo passe inn i en timeplan det også, og de siste årene er det blitt vanskeligere å forplikte seg til å være med på noe.

Reise

– Jeg reiser stort sett i forbindelse med jobb. En gang i måneden er jeg i Oslo i forbindelse med noen styreverv, og om sommeren reiser vi for å treffe familiene våre. Kona har familie i Bergen, jeg har på Sørlandet, så det blir noen turer dit sommer og jul. Kanskje får vi lyst til å ta en lengre reise i pappa- og mammapermisjon. Jeg har alltid hatt lyst å se Australia, eller USA. De to, om man virkelig skulle tatt en stor reise.

Nordlys

– I begynnelsen da vi flytta nordover, så måtte vi ut å se så snart det var tegn til nordlys. Nå er vi blitt litt mer vant. Det er et fantastisk fenomen som krydrer hverdagen.

Musikk

– Det har alltid vært en viktig del av livet mitt. I jobb handler mye om musikk til gudstjeneste, og å lære opp ungdommer til å spille i band. Er man sliten etter en tøff dag, så kan jeg sette meg ved pianoet og koble ut på den måten. Tidligere har jeg bygget eget studio i garasjen, så jeg har utstyr til å produsere musikk hjemme. Til vanlig går det mest i musikk som brukes i gudstjeneste, uten at jeg helt vet hva jeg skal kalle den genren. Når jeg hører på musikk går det en del i åttitallskjemper som Queen og Toto.

Bibel-maraton

– Det blir veldig spennende! Mange tenker nok at bibelen er ei bok som er utgått på dato, men den er i høyeste grad aktuell i dag. I løpet av 2000 år er det ikke noe som har forbedret etikklæren til Jesus, for eksempel. Det er bok man kan lære etikk og moral av, men også ei profetisk bok som handler om tiden vi lever i. Det blir spennende å lese den uten å komme med tanker og kommentarer. Å la bibelen stå på egne bein.

Islam i Norge

– Jeg ser ikke daglig på nyhetene, og føler det er mye som skjer i andre deler av landet som jeg ikke får med meg. Jamfør ytringsfrihet, så synes jeg alle har rett til å utøve den religionen de selv vil, og da også at alle religioner er velkommen i Norge.

Himmel og helvete

– Jeg får håpe jeg kommer til himmelen. Da jeg var ung var det mer snakk om himmel og helvete, og jeg husker at man ble advart, nærmest skremt, med at man kom hit og dit. I dag tror jeg det snakkes mindre om det, kanskje for lite. En god middelvei er en rettesnor i alt man holder på med. Vi tror jeg at det skjer noe etter døden. At det er et liv der, som avgjøres av vårt forhold til Jesus. Selv sier han jo at ingen kommer til faderen uten meg.

Lofoten kommune

– Jeg registrerer at det i disse dager snakkes om sammenslåing av kommuner og byutvidelser. Det å slå sammen kommuner kan absolutt være positivt. Det å tenke større om egen by og kommune. Vi tenker kanskje for lite om oss selv, både i forhold til å skape nye arbeidsplasser, høyskoler eller folkehøyskole. Det er sikkert mange som kunne tenke seg å bo i Lofoten, men det er vanskelig å finne jobb. Gründerånden er kanskje større i andre deler av landet. Her er det kanskje mer at man står på sidelinjen og betrakter, heier på og backer opp, i stedet for å være med å skape.

Artikkeltags