Gå til sidens hovedinnhold

Kommentar til Lofotpostens leder, og generell dekning av pandemien

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ettersom få tema har ført til mer polarisering og splittelse i samfunnet, bestemte jeg meg tidlig i pandemien for å forsøke å holde meg utenfor debatten. Spesielt debatten som går på medisinske anbefalinger, da jeg tross alt ikke er medisinsk utdannet. Til tross for at man opplever totalitære tendenser som hvert eneste fiber i kroppen stritter imot, ser man at et hvert forsøk på en nyansering, og ethvert kritisk spørsmål møtes med sinne og stigmatisering. Dette fikk vi oppleve første gang for et år siden da helseminister Høie gikk i strupen på Nrk’s Fredrik Solvang da han stilte spørsmål om bruk av munnbind. Når en av landets mest profilerte journalister blir forsøkt kneblet, er det lite fristende for mannen i gata å snakke Roma imot.

Her lokalt var det omsider Lofotpostens leder «Dugnaden er ikke over» 28.10.21 som fikk begeret derimot til å renne over for meg. Lofotposten uttaler i sin leder at: «Det er også en spesiell situasjon at kommunen må pålegge ansatte i helsevesenet å gå med munnbind, fordi de enten ikke vil ta vaksine eller ikke vil si om de har tatt den. Vi vet ikke hvorfor den enkelte tar slike valg, men dette skaper også en vanskelig situasjon for både kommunene, ansatte og brukerne av tjenesten. Det skulle være unødvendig å si, men oppfordringen fra kommunelegen der han overfor politikerne mandag innstendig ba folk vaksinere seg, må selvsagt gjelde for de som jobber i det samme helsevesenet han er en del av.»

Her det to forhold redaktøren spesielt burde grunne over: Det ene er påbudet om munnbind som kommer til uvaksinerte (som blir stigmatisert), til tross for at man er kjent med at vaksinerte er nesten like smittefarlige. Stikk i strid med Tromsø kommune, som pålegger alle ansatte bruk av munnbind. Man vet også at vaksinerte ofte er asymptomatiske ved smitte og at denne gruppen også kan utgjøre en smittefare uten selv være klar over det. At virkestoffene i en vaksine kan være reduserte med 70% etter et halvår er også etter hvert kjent.
Det andre er at Lofotposten faktisk, bevisst eller ubevisst, argumenterer for tvungen vaksinering av en yrkesgruppe.
Begge forhold er uforståelige, og totalitære.

Jeg skjønner at Lofotposten ikke er et medisinsk tidsskrift, men når avisen selv poengterer at lederen er «uttrykk for avisens holdning» er min personlige oppfatning at dette vitner om dårlige holdninger. At man ikke søker en mer balansert tilnærming til alle forhold rundt pandemien kan man til en viss grad forstå når man ser informasjonen fra riksmedia, men å gi en kommuneoverlege fri tilgang til spaltene uten et eneste kritisk oppfølgnings spørsmål er enten brudd på "vær varsom plakaten" eller journalistisk latskap.

Pressens etiske reglement, «Vær varsom plakaten» sier følgende i punkt 1.5: Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.

Spesielt kommuneoverlege Juul i Vågan kommune har hatt fri tilgang til «mikrofonen», og har kommet med en rekke kontroversielle uttalelser. Som 6/9-21 da han uttalte at han var provosert av at folk var navlebeskuende og egoistiske fordi de var usikre på dose to av disse eksperimentelle vaksinene, av frykt for bivirkninger. Og sa videre at «husk at vaksine er eneste måte å forhindre at du selv får alvorlig utfall av Covid-19» Dette til tross for at FHI opplyser om at de aller fleste får milde forløp av sykdommen, og en stor andel ikke engang utvikler symptomer.

En journalist med litt yrkesstolthet ville fulgt opp slike påstander med: «vent nå litt, har du belegg for disse påstandene? Er det rett å skremme folk til å ta en vaksine de er usikre på?»
Men ikke Lofotposten nei, de følger opp disse spesielle påstandene med en leder med tittelen: «Nå skjerper vi oss og får gjort unna vaksineringen» som omtaler innbyggernes usikkerheter med ord som «horribelt», «trangsynt», «egoistisk» og «usolidarisk».

Er dette i tråd med vær varsom plakatens 2.3 Vis åpenhet om bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet.?

30/8-21 valgte Juul å presse innbyggerne til vaksinering ved å si at de som ikke møtte opp til vaksine.2 bidro til å «utsette gjenåpningen og frihetsfølelsen som vi alle lengter etter», og hevdet at spekulasjoner i bivirkninger var «farlige» og «dumt». Her forsøker man å sette hele samfunnet opp mot den enkelte pasient for å fremtvinge vaksinasjon.

Fra lørdag 25. september da man «gjenåpnet» Norge igjen, opplevde man et voldsomt taktskifte fra både avisen og nevnte kommuneoverlege. Dagen før åpningen ble Juul nok engang intervjuet, og sa at det i pandemien ikke har vært nødvendig å «gå hardt ut». Med overnevnte eksempler i minne, kan man jo bare spørre seg om hvordan det hadde hørtes ut om kommuneoverlegen etter egen vurdering hadde gått hardt ut.

Personlig er jeg en tilhenger av vaksinasjonsprogrammer, og er glad for at jeg bor i et land som setter av store ressurser til både forebygging og behandling. Men jeg er også tilhenger av at enhver eier sin egen kropp, og selv må kunne få velge behandling og hvorvidt man skal ta en vaksine som er hurtigutviklet og hvor produsentene er fritatt ansvar ved alvorlige bivirkninger. Eller som FHI på sin side opplyser at «All vaksinasjon i Norge er frivillig. Personer som anbefales eller ber om vaksine må få tilstrekkelig informasjon om fordeler og ulemper ved vaksinering til å kunne ta et informert valg. Det skal også være åpenhet om usikkerhet og kunnskap som mangler.»

Til tross for at bivirkninger av disse vaksinene, mulig forebygging (vitamin D), og mulig behandling av sykdommen er underkommunisert (og til dels latterliggjort) av media, er det allikevel mange som nøler med å ta vaksinen. Selv om Lofotposten ikke ønsker en balansert tilnærming til pandemien (jfr.vær varsomplakaten 2.3) burde man stille seg skeptisk til skråsikre leger som ignorerer Legeforeningens etiske regler hvor §2 sier at «Legen skal ivareta den enkelte pasients interesse og integritet. Pasienten skal behandles med omsorg og respekt. Samarbeidet med pasienten bør baseres på gjensidig tillit og skal, der det er mulig, bygge på informert samtykke.»
Påstander om pasientens "egoisme" og "irrasjonelle frykt for bivirkninger" er vel ett stykke unna hva man søker å oppnå med overnevnte paragraf.

FHI’s ukerapport for uke 40 viser at, blant 46 nye pasienter innlagt i sykehus i Norge med covid-19 som hovedårsak, var 26 (57 %) uvaksinert og 20 (43 %) fullvaksinert. Det er videre kjent at fullvaksinerte også smitter videre, selv om man antar at disse sprer viruset videre i en kortere periode. Per 26 oktober forteller Legemiddelverket om 37 859 meldinger om mistenkte bivirkninger etter koronavaksinasjon. Så påstand om egoisme og irrasjonell frykt fra Vågans kommuneoverlege faller på egen urimelighet.

Jeg vil hverken anbefale eller fraråde en vaksine, da jeg ikke er kvalifisert for en slik vurdering. Men jeg mener bestemt at både Lofotposten og kommuneleger skylder innbyggerne å ta informerte valg, og respektere valget hver enkelt lander på. Hver enkelt må finne ut om en vaksinasjon er rett for seg selv, gjerne i samråd med sin fastlege. Så kan vi alle velge å respektere valgene som tas, uten å stigmatisere «de andre». Skal man innføre ekstraordinære tiltak for enkelte yrkesgrupper, må disse være logiske og basert på all tilgjengelig informasjon.

Og kanskje burde Lofotposten se litt på vær varsomplakatens §1.4 og innse at «Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.» og på den måten se kritisk på hvordan avisen har utfylt sin rolle idenne merkelige tiden.

Kommentarer til denne saken