Kommentarer til NRK Brennpunkt spesielt, men også pressen og medias makt generelt

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Over litt tid har jeg spekulert og lurt på hvorfor NRK har valgt å kalle et av sine samfunnskritiske programmer for «Brennpunkt».

Tror jeg har funnet svaret og kommet fram til følgende konklusjon.

I et brennpunkt forutsetter man at det kan være en synlig ild/flamme, eller kanskje bare glør, og i det minste en lita glo en kan blåse til slik at man først får litt røyk og deretter får brennpunktet til å flamme opp,

Implisitt ligger håpet og ønsket om at «ingen røk uten ild», slår til denne gangen også.

Med mye ild og røyk er det enklere å løfte fram saken for offentligheten, men er det mindre røyk hjelper det godt bare å blåse og puste litt i glørne, for som bekjent skal det lite til «for å blåse liv i gamle glør». Bare iveren og ressursene er store nok klarer en sikkert å få fram det en er ute etter «og siden målet helliger middelet» å få fram nok volum og påstander slik at programmet får nok oppmerksomhet, før en sender det. Deretter kan en haste videre itil neste sak i vår «mediaverden»

Det er omtrent slik jeg føler at Brennpunkt dokumentaren om Guds Menighet på Ørsnes og Vikten må ha blitt til. Målet har en uansett nådd siden programmene har skapt stor oppmerksomhet og engasjement både lokalt og nasjonalt. Så får det bare stå sin prøve at mistenkeliggjøring og løse påstander fortsatt selger godt. Reaksjonene har vært mange, både tankevekkende, opplysende, oppklarende fra engasjerte fra enkeltpersoner, lærerkollegiene ved Ørsnes og Vikten privatskoler, vertskommunene Vågan og Flakstad, faginstanser innen barnevernet og Bufdir, for å ha nevnt omfanget og engasjementet programmet skapte etter at de ble sendt.

Men da var allerede menigheten på Ørsnes og Vikten blitt hengt ut på beste sendetid av NRK!!

Ja, til og med på nasjonalt plan vakte «saken» stor oppsikt og det ble reist spørsmål fra Stortingets talerstol, og minst to politiske parti forsøker å slå politisk mynt på saken til tross for et særdeles dårlig underbygd grunnlag. Lofotposten er også ute og den 28/11 skriver de dette: «Dokumentaren til NRK Brennpunkt er grundig og reiser mange spørsmål. Det er viktig at det nå kommer svar. Historiene til de som har stått fram med sine opplevelser må lyttes til»

Dette er jeg enig i, men skyldfordelingen og ansvaret bør skje i helt andre fora enn på TV:

Våganavisa går i en litt annen retning, og i redaktørens Morten Moe`s intervju slipper han i det minste til lærer og personen Ivar Lykke-Holmen til. Etter min mening et godt tilrettelagt intervju hvor han både får fram, nyanserer, avkrefter påstander og får fram viktige synspunkter som avkrefter flere av de krenkende påstander Brennpunkt programmet har. Jeg er dypt uenig i at dokumentarprogrammet var grundig og etterrettelig, men snarere var fylt opp av en forutinntatt negativ holdning om hva som kan skjule seg i slike «menigheter» og deres «privat skoler.»

I ettertid er de fleste påstander grundig imøtegått av så vel skolens ansvarlige ledelse, vertskommunene, barnevernet og en rekke entydige innlegg i lokalavisene.

Hva er det da som er igjen?

Jo, bare de urettferdige påstandene som er blitt framsatt og mange fortvilte barn og foreldre som spør hva galt de har gjort siden de har valgt å leve i en menighet og gå på en privatskole de er glade i?

I likhet med lærer Ivan Lykke-Holmen mener jeg at hele programmet i den form det ble sendt er et særdeles grovt overgrep overfor lokalsamfunnene på Ørsnes og Vikten.

Jeg vet at det er mange foreldre, lærere, ungdommer og den store dugnadsgjengen som sammen fikk bygd og nå driver disse skolene, - som nå føler seg uthengt og dårlig behandlet av storsamfunnet og stigmatisert for det de står for.

Så langt har det ikke kommet noen uttalelse eller kommentar fra NRK brennpunkt redaksjon, langt mindre en unnskyldning, men det er vel for mye forlag?

Derfor: På vegne av meg selv, og mange som står utenfor Guds Menighet, og som jeg vet støtter meg, ønsker jeg å si unnskyld! Vi føler med dere, og hvis det hjelper, uttrykker vi at vi ikke tror på påstandene eller deler vinklingen som Brennpunktprogrammet hadde av dere.

Slik jeg begynte med metaforen om «ingen røk uten ild» og at selv den minste glo får en liv i dersom en blåser iherdig og lenge nok. Da blir det også røyk, som erfaringsmessig svir i øynene, og som gjør at en kanskje mister gangsynet.

I alle redaksjoner skal «Vær varsom plakaten» henge høyt, men får en først for mye røyk i øynene er det vanskelig å lese den nok mange ganger, for å forstå og ikke minst praktisere den.

Skriv ditt leserbrev her «

Si din mening om Lofoten, samfunnet og folket som bor her. Vi prioriterer lokale innlegg og lokale debattanter.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken