Kommunen ber for sin syke mor i veilyssaken

Av
DEL

MeningerRett før jul i fjor hadde jeg et avisinnlegg hvor jeg lanserte mottoet; Vestvågøy – mørkets kommune midt i Lofoten. Jeg har i ettertid tenkt at det blir jo å gjelde for det ganske land og ikke bare i Lofoten. For som det står i Lofotposten av 20. mai: «Blir mange mørke veier». Jeg tror Vestvågøy blir eneste kommune i hele Norge som ikke drifter gatelysene i kommunen.

Når enheten for Prosjekt og infrastruktur kan uttale seg om at det er en falsk trygghet for mange der veiene er opplyst av gatelys i mørketiden, så er det mange med meg som undres. Jeg ser kun to muligheter: Enten hevder de dette kun med tanke på den avmagrete og «syke» pengesekken, eller så er det som Fiskeridepartementet sier i samme avis, angående arealplanens hensyntagende til fiskeri; «Kommunens kunnskapsgrunnlag framstår derfor som ubalansert».

Jeg vil gjerne se bort fra det siste, men det synes likevel som om kunnskapen er fraværende. Enheten for Prosjekt og infrastruktur tar påstander ut av løse luften når de argumenterer mot gatelysene. Men det tilkjennegir jo kommunens holdning til spørsmålet. Jeg har vært veifarende i mange titalls år å så en del kunnskap kan jeg tilføre.

Ved kjøring i mørke er det mye større sjanse for sjåføren å se en person på en opplyst vei, mot å skille ut en liten refleksbrikke i mørket, langs en rad av reflekser fra brøytestikker og reflekterende trafikkskilt. At bruk av refleks reduserer risikoen for å bli påkjørt er soleklart, og de som skjønner det og har ansvarsfølelse, bruker refleksen så snart de skal ut. Det virker også søkt å hevde at opplyste veier øker risikoen for å bli påkjørt. Hvorfor monteres det da gatelys i det hele tatt? Det som jeg syns er et lite paradoks i den forbindelse, er at der fartsgrensen er lav, 30–50 km/t, er det ofte montert gatelys, og der det bygges gang og sykkelsti for å få de myke trafikanter ut av veibanen blir det påbudt med gatelys?

Mange påkjørsler skjer på opplyst vei hevder utvalget. Her kan jeg også bidra med allmenn kunnskap. At påkjørsler skjer på opplyste veier, skyldes ikke at veien er opplyst, men at det er på de opplyste veiene at folk ferdes og blir utsatt for påkjørsler. Det skal godt gjøres å kjøre på en fotgjenger i mørket i Torvdalshalsen til eksempel, hvor det sjelden er en fotgjenger. Og om det er en fotgjenger eller syklist der, er det som regel på sommertid når veien er opplyst.

«En opplyst vei blir ikke automatisk en trygg vei», hevder utvalget. Nei, ingen vei er 100 % trygg, men utvalget burde si det motsatte. En vei som mørklegges blir automatisk en utryggere vei. I tillegg blir det for oss ute på bygda en mye utriveligere vei. Men skitt au, det er vel ikke kommunens lodd å bidra til at vi skal ha det trivelig her. Så noen goder skal det ikke sløses med, selv ikke den sårt tiltrengte strøm til pærene. Godene strør vi rundt og i rådhuset.


Skriv ditt leserbrev her «

Si din mening om Lofoten, samfunnet og folket som bor her. Vi prioriterer lokale innlegg og lokale debattanter.

Artikkeltags