Kommunepsykologene gir pandemi-råd : - Fyll hodet med noe du liker og bruk kroppen!

Koronaviruset har skapt en ny hverdag for de fleste og mange kjenner på en uro knyttet til dette. Nå kommer kommunepsykologene i Lofoten med sine råd og betraktninger.

DEL

- På svært kort tid har vår grunnleggende trygghetsfølelse blitt rokket ved og omstillingen, midlertidig endring og mangelen på kontroll oppleves for mange overveldende. Redsel, engstelse, usikkerhet og en fornemmelse av en «ute av deg selv opplevelse» vil være gjenkjennbare stressreaksjoner hos de fleste av oss nå, påpeker Adele Eilertsen, kommunepsykolog i Vestvågøy, Flakstad og Moskes i et innlegg på Vestvågøy kommunes hjemmeside.

Hun oppfordrer folk til å være seg selv og andre bevisst på at man kommer til å reagere.

- Noen av oss blir kanskje stille og ønsker å unngå, andre får ikke innhentet nok detaljer om siste nytt. Noen blir sinte, andre triste, noen makter ikke tenke klart, andre mobiliserer. Når alt stopper opp blir vi nødt å kjenne etter, og tåle å kjenne etter, noe som kan være skremmende i seg selv. Vi må tørre å anerkjenne egne og andres reaksjoner, vi må tørre å være der for hverandre.

De små gleder

Eilertsen påpeker at isolasjon og ensomhet vil prege manges tilværelse fremover.

- Det vil kunne kjennes frustrerende og tungt, spesielt for de av oss som allerede har det vanskelig og er ekstra sårbare for økt belastning. Tar tankene overhånd bør vi forsøke å distrahere oss ved å gjøre helt vanlige ting som setter oss på andre tanker. Det kan da være fint å forsøke å opprettholde vanlige rutiner, skape struktur og sammenheng: Gi mer tid til de tingene du liker. Verdsett de små øyeblikkene, søk friskluft og fysisk aktivitet, som vi vet gjør godt for vår fysiske og psykiske helse.

Kommunepsykologen mener at vi alle kan bidra litt for at folk skal føle seg bedre.

- Det behøver ikke å være de store tingene. Ta en telefon til bestemor, måk trappa til naboen, mobiliser og sosialiser gjennom teknologiens muligheter. Den gode samtalen kan fortsette og kanskje kan vi oppleve å finne mening i slike enkle, men virkningsfulle gjerninger i en kaotisk og krevende unntakstilstand. Dugnadsånden vises allerede gjennom et rørende engasjement blant enkeltmennesker, ildsjeler, virksomheter og organisasjoner. Det krever også at vi respekterer alvoret og overholder helsedirektoratets retningslinjer og kraftfulle grep.

- Få luft og lys

Også Lene Sommerseth Hansen, kommunepsykolog ved Familieenheten i Vågan, har skrevet et innlegg om situasjonen.

- Når vi oppfatter noe som farlig, reagerer kroppen automatisk. For eksempel kan musklene bli anspent og søvnen bli påvirket. Når vi merker at kroppen går i faremodus blir vi redde. Når faren som nå, blir diffus og teoretisk, kan disse naturlige reaksjonene bli forstyrrende. Da tenker vi mindre med fornuften og mer med følelsene. Dette er normalt, men kan være ubehagelig, påpeker hun og kommer med seks anbefalinger for hva man bør gjøre i situasjonen - blant annet disse:

- Vi trenger å følge rådene til myndighetene, men vi trenger ikke å oppdatere oss på nyhetene hele tiden - det vil bare øke stress og engstelse, skriver hun.

- Det er bra å holde seg opptatt med noe annet enn pandemien. Det kan være underholdning, høre på musikk, spill, lek, lesing av romaner, fagbøker, tidsskrifter, podcast, ja egentlig alt av hobbyer du liker å holde på med. Det enkleste og beste er i grunnen å være i fysisk aktivitet. Gå en tur, få litt luft og ikke minst lys. Det demper kroppen- og hodets uro, styrker robustheten og gjør det lettere å sovne på kvelden.

Vågan kommune tilbyr nå konsultasjoner per telefon for de som kjenner på at situasjonen skaper særskilte psykiske helseutfordringer og arbeider med et lignende tilbud til barn og unge.

- Brakkesyke tar mange former

Mari Cæsar, kommunepsykolog barn og unge, Vestvågøy kommune, kommer med konkrete råd til hvordan foreldre skal snakke med barna om pandemien.

- Når vi tar flyet går besetningen gjennom sikkerhetsrutinene. En av dem er: Ta på egen oksygenmaske først, hjelp deretter de ved siden av deg. For å roe ned barn må de voksne være rolige selv, påpeker hun.

- Barna reagerer forskjellig. Noen normale reaksjoner kan være vondter i kroppen, søvnvansker, mareritt, skyldfølelse, behov for mer kontakt og trygghet. Noen barn snakker lett om bekymringene sine, andre gjør det ikke. Det er viktig at foreldrene tar initiativet til å snakke med barn, spør hva de har fått med seg, lytter til barn, gir fakta på en måte som passer barnas alder og ikke er skremmende.

Videre rådes foreldre til å være tilgjengelig for barnet.

- Gi informasjon om hva de voksne gjør og hva barnet kan gjøre selv, som å ikke skremme andre barn og ikke bringe smitte videre til andre, skriver Cæsar.

- Det er krevende å få hverdagen begrenset og oppleve ulike grader av isolasjon fra andre samtidig når man er tett på sine. «Brakkesyke» kan ta mange former når familien er tett på hverandre over tid. Både det som er godt og det som er utfordrende kan forsterkes. Kanskje det viktigste vi kan gjøre nå er å være der for hverandre, tilby hjelp til andre på de måtene som er mulige nå.


Artikkeltags