Slik hadde konfirmanten det for hundre år siden

Konfirmanter og prest på Reine i 1912. Samtlige navn er arkivert.

Konfirmanter og prest på Reine i 1912. Samtlige navn er arkivert.

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Et bilde kan fortelle mer enn mange ord. Det viser også hundre år gamle konfirmantbilder.

DEL

Det er vår og tid for konfirmasjon igjen. En festlig begivenhet, men som ofte bærer med seg ikke ubetydelige utgifter for foreldre og nær familie. Ikke minst til kjøp av nye, flotte klær til de unge håpefulle. For ikke å snakke om gavene.

For hundre år siden var konfirmasjon en minst like viktig hendelse. Men de aller færreste av konfirmantene kunne håpe på klær og gaver i nærheten av det som er tilfelle i dag.

Nederst på kirkegolvet

Den gangen kom klasseforskjellene klart til uttrykk også i klærne som de unge konfirmantene ble utstyrt med på den store dagen. I tillegg til rangert plassering på kirkegolvet. Var du sønn eller datter av væreieren, fikk du gjerne stå fremst i kirka. Var du en av fiskerbondens ni barn, ble du gjerne plassert lenger bak i kirka. Kanskje nede ved døra. Ikke rart at de hvite kappene etter hvert kom i bruk. Kappene dekket over og kamuflerte standsforskjellene under høytiden i kirka.

Klasseskille

For hundre år siden var det de aller færreste konfirmantene som ble fotografert, slik det ble vanlig i nyere tid. Blant unntakene var i noen år konfirmantene på Reine i Moskenes. For der hadde agnsild-agent og fotograf Hans Nikolai Martinius Skaugvold fra Gildeskål et lite

krypinn av et atelier nede ved kaia. Her fotograferte han fiskere og andre i lofotsesongen, og unge jenter og gutter i sin beste stas i konfirmasjonstida. Nå – hundre år senere – kan vi lese mye ut av slike fotografier, som er deponert ved blant annet Nordlandsmuseet. Ikke minst om de økonomiske forholdene hjemme hos ungdommene, den gangen.

På bildene, særlig de av guttene, ser man de ofte altfor store klær, tydeligvis arvet etter eldre brødre. Eller kanskje lånt fra nabofamilien i anledning konfirmasjonen. Enkelte andre konfirmanter måtte gå for presten i altfor korte bukser og en dressjakke minst to nummer for store. De måtte bruke det de hadde. Å droppe konfirmasjonen i kirka var ikke noe alternativ.

Bildene som er valgt ut her, viser unge jenter og gutter i konfirmasjonsklær de trolig kunne være stolte av, kanskje særlig jentene. Men det gjaldt neppe alle som gikk for presten den gangen.

Arbeidsnever

En annen ting man ofte legger merke til på slike gamle konfirmantbilder, er mange av de unge guttenes store, kraftige never. Guttene hadde tydeligvis hatt andre ting å pusle med i oppveksten enn å glane på mobilen og spille data-spill. De hadde åpenbart tatt mange tunge tak i veldig ung alder. Det gjaldt like mye jentene, uten at det kanskje vises like godt på bildene.

Studerer man de gamle konfirmantbildene, slår det en også at klærne uansett er lite hippe og ungdommelige. Den gangen var man barn til man ble konfirmert. Da var man voksen. Det var ingen overgang. Ordet ungdom var ikke oppfunnet. Begrepet tenåring eksisterte ikke. Det samme var tilfellet med ungdomsklær; for ikke å snakke om fritidsklær. For fritid – hva var det?

Artikkelforfatteren har «pusset opp» og lagt farge på fotograf Skaugvolds gamle bilder. De fleste bildene i samlingen mangler navn på de fotograferte. Men kanskje har noen av leserne opplysninger?

Artikkeltags