Gå til sidens hovedinnhold

Koronaen - det er håp og lys der fremme!

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det ser lysere ut – det er et håp der framme i tid.

Jeg tenker på coronaen.

Jeg som de aller fleste ser på de tørre tall, fra dag til dag. Og nå halveres smitten i mange land – den ikke bare halveres, men mer. Som eksempel daglig: USA med 100k i stedet for 250k – Storbritannia fra 60k til 18k osv. Så land som har 6–8 opptil 10 prosent smittede som Makedonia – der i disse land ser vi størst nedgang. Sverige er nok et kapittel for seg - det ser ut til at de svakeste ikke har vært beskyttet, og der ser vi grusomme tall på dødelighet i forhold til Norge og Danmark. åu pr. i dag ser vi noe mindre smittetall – noe kan skyldes mindre importsmitte ettersom regjeringen – endelig- har tettet grensen, i alle fall nesten.

Daglig får vi store overskrifter om mutasjonsviruser. Er mutasjon unormalt – er det farlig og hvor mer eller mindre syk blir folk? Det får vi lite informasjon om. Vi må nesten selv tolke de tilgjengelige tall. Mutasjoner hos virus er kjent og en selvfølgelighet. I sesongvirus er det hvert år mutasjon, slik at vaksinene må forandres og bygges noe ulikt hvert eneste år.

Hvert år har det dødd tusener av vanlig influensa – det har ikke rokket samfunnene slik denne koronaepidemien har. Gamle/svake og de med lyter slik at de ikke tåler slike ting som vanlig influensa, har i stillhet og normal ærbødighet fått forlate. Slik er det med livet: Vi fødes, lever og dør. Slik er det!

I denne uvante og nedstengte verden vi har opplevd siste året, så er våre eldre og svake forsøkt etter best mulig råd beskyttet og tatt vare på . Ja, skulle da pinadø bare mangle – ethvert liv er verdifullt – enhver time av livet er verdifullt, og enhver en av oss er verdifulle!

Jeg har vært igjennom i så mange måneder har en tanke for alle de som har mistet arbeidet – som er permitterte, som ser livsverket vakle eller kanskje går over ende. Nå håper jeg virkelig at samfunnet kan snart gå tilbake til en normalsituasjon, der folk på nytt kan få framtidstro, fast jobb og inntekter.

Jeg ser åpning i tunnelen framfor oss. En sak er at alle de som har vært smittet antakelig i en god tid vil være immune, også de som har tidligere vært borti koronavirus før (for koronavirus/influensa har mange hatt) og nå vaksineringen, som går sin gang.

Vaksinasjonen av befolkningen vil nok ta sin tid – kanskje har alle som vil ha fått vaksine innen oktober? Det er vel en brukbar antakelse.

I alle fall vil nok denne sommeren være påvirket – de som velger å dra utenlands vil jeg lukke det ene øyet og skule med det andre øyebrynet på. For lyset i tunnelen vil ikke åpne seg før til høsten igjen. Og jeg gleder meg til høsten – da kan jeg både gi og få en godklem igjen – uten å hverken være redd eller bekymret for noe som helst.

Godkinner og klemmer er det jeg har savnet aller mest. Som sikkert mange andre har. Vi får holde oss i skinnet noen måneder til – Dette klarer vi.

Kommentarer til denne saken