Vestvågøy kommune satte krisestab etter båtbrannen lørdag kveld. Det var selvfølgelig helt riktig, og slikt skjer i vår tid raskt og effektivt uten nøling.

Vestvågøy kommune har fått et skipsmannskap på land tidligere, og da tråleren "Gudrun Gisladottir" gikk på grunn utenfor Ballstad måtte kommunen sørge for såvel overnatting som innkjøp av klær.

Rutinene for slikt er derfor etablert, og sammen med god lokalkunnskap, takles slikt med struktur og effektivitet. Og ikke minst, alle som inngår i krisestaben vet hvem som skal møte hvor, og hvilken rolle den enkelte har.

Lofotposten våger den påstanden at det offentlige Norge blir stadig bedre på å takle uforutsette hendelser, og at det er aksept for å handle, og heller justere seg inn hvis man har gått for hardt ut. Dette øker sikkerheten for oss alle, og trolig er det lettere for de som skal trykke på de røde knappene når de vet at beredskap og rask reaksjon er korrekt tilnærming.

Lofoten har hatt flere hendelser de siste årene der kommunene våre har satt krisestab. Ulykker og naturhendelser har gjort at det har vært helt naturlig å samle fagpersoner fra ulike felt.

For alle som får oppgaver når noe uønsket skjer, har det en stor verdi å vite at noen holder oversikten, loggfører og tar avgjørelser basert på en total oversikt.

Her har man også fått gode systemer, ikke minst ikt-verktøyet CIM som brukes for at viktig informasjon skal kunne deles raskt med de som har behov for å vite. Et brukervennlig loggføringssystem som har vist seg å være svært nyttig

Slike verktøyer har en særlig verdi når de blir brukt hver gang det er naturlig, slik at brukerne blir trygge på hvordan det fungerer. CIM gir også Statsforvalteren mulighet til å orientere seg tidlig i en hendelse som hans stab vil måtte forholde seg til.

Nasjonalt har nok særlig leirraset i Gjerdrum vært en naturhendelse der dette med kriseledelse fikk en særlig aktualitet, både fordi hendelsen var så stor og pågikk over så lang tid.

I Nord-Norge er vi eksponert for snø- og steinras, og informasjon og erfaringer fra slike hendelser blir nå delt i Kommune-Norge på et stadig mer organisert og profesjonelt grunnlag. Mange rasutsatte nord-norske kommuner er i dag med i samarbeid om skredovervåkning i landsdelen.

Slik proaktiv tilnærming kan berge liv og bidra til større trygghet for mange som bor slik til at naturen tidvis er en trussel.