Spesielt møte under Steinars boksignering: – Du skreiv finar i 2. klasse

Signering: Steinar Jakobsen har skrevet boka «Jakten på fortellinga». Begge foto: John-Arne Storhaug

Signering: Steinar Jakobsen har skrevet boka «Jakten på fortellinga». Begge foto: John-Arne Storhaug

Av

Med noe knudret skrift står det «Til Lisbeth – fra Steinar». – Du skreiv finar i 2. klasse. – Ja, men seinar måtte æ lære å skrive på nytt.

DEL

En noe spesiell passiar mellom to tidligere klassekamerater på Libris Svolvær fredag. Lisbeth Johansen vil ha et signert eksemplar av «Jakten på fortellinga». Hun kjenner Steinar Jakobsen, den sjenerte rødhåringen som var ett av to store problem for lærer og skolestyrer Ole Hagbart Bremnes. Han sa nemlig ikke et ord. Det andre problemet var klassekamerat Snorre Kyllingmark som skravlet i ett og var en godt innøvd urokråke.

Mens Snorre gjennom sitt yrkesliv ble sittende alene med sine malerier, ble Steinar en snakkende foss. Bedrifter i inn- og utland har dratt positive veksler på hans veiledning om kommunikasjon.

Men i 1999 var det bråstopp: Steinar fikk påvist svulst på hjernen, og han måtte gjennom en flere måneder lang opptrening etter at legene ved Universitetssykehuset i Tromsø gjorde sin del av jobben gjennom en ni timer lang operasjon.

– Da han kom hjem til Stokmarknes, klarte han ikke å stå på beina, og det var en prøvelse for hele familien, sier kona Kathe Aaltvedt Jakobsen.

Sønnen Vincent på ni ble lærermester for en pappa med dobbeltsyn, lammelser i høyre fot og arm, utydelig tale, gåstol og Kaptein Sortebill-lapp over høyre øye.

– Hvorfor valgte du Svolvær og ikke Stokmarknes til lansering av boka?

– Det er fordi jeg er født i byen, og fordi Ole H. Bremnes var min store inspirator. Han fikk den forskremte småklassingen på scenen, som var den første start på et liv i det offentlige rom. Det var vel under Ole H. at jeg gradvis lærte at fortellingen er vår beste allierte til et bedre liv.

– I boka er forløsningssteinen en rød tråd. Hvorfor?

– Steinen er et frø, og vi vet at et lite frø kan være en spire til mange fortellinger. For meg ble møtet med treet Entada Gigas og dets erteplante et vendepunkt. Det er nesten utrolig at et frø kan reke i vannmassene fra Mellom-Amerika til våre breddegrader (Se omtale) og spre så mye optimisme, sier Steinar Jakobsen og fortsetter:

– Økonomene og vi andre snakker flere ganger hver dag om globalisering som om det er noe nytt. Men vi på kysten av Lofoten og Vesterålen har vært globalisert i tusener av år. Og da tenker jeg gjerne på fisk. Noe annet er historien om at et frø egentlig skulle gi liv til et nytt liv i tropene, men som i stedet er med på å gi nytt liv til et menneske i arktiske strøk. For det er det som skjer når en fødende kvinne gnir forløsningssteinen mot magen, sier Steinar Jakobsen.

Anmeldelse av «Jakten på fortellinga»: Kunsten å fortelle

I tuseneren av år har Golfstrømmen tatt frøene med fra tropeskogene i Mellom-Amerika til strendene i Lofoten og Vesterålen. Skjult i en stein har så den 5 cm store «innpakningen» med frø blitt gnidd mot magen til fødende kvinner i vårt øyrike. Snakk om lykke!

Forfatter Steinar Jakobsen, svolværgutt på sekstini har latt frøet fra treet entada gigas i Costa Rica og Mexico bli kjernen i boka «Jakten på fortellinga» som ble offisielt lansert på Libris Svolvær fredag formiddag. Fortellerkunstneren, som mesteparten av sitt voksne liv har hatt tilhold på Stokmarknes, har for anledningen lukket kjeften og latt pennen arbeide. I syv år har han arbeidet med prosjektet, og sitter sammen med forlegger Svein Spjelkavik i God Strek med et sjeldent åndsverk.

Det nyreformede frøet av entada gigas inngår i norrøn mytologi. Opphavet finnes i ertebelger, som tid om annen utskilles og havner på vidvanke. Gjør de strandhugg fra Stadt og nordover, blir de kalt forløsningssteiner, mens de på Island kalles lausarsteiner. Dette måtte Steinar finne mer ut av, og dro på tur til både Costa Rica og Island.

Også i samisk folketradisjon går det fram at forløsningssteinen ble brukt til å fjerne infeksjoner, smerte, meslinger og ørebetennelse.

I boka har frøet en dobbeltbetydning. I Steinar Jakobsens hode er frøet likestilt med den gode ideen – fortellingen. Den bruker han for å få fram budskap i alskens sammenhenger. Gjennom et langt konsulentliv har han brukt fortellingen til å få utslitte bedriftsledere på fote igjen. I bryllupet, 50-årsdagen, dåpen og andre markeringer, er det fortellingen som inspirerer. Han formidler teori – forkledd som fortelling. Og ingen er bedre enn Steinar når han kommuniserer ved hjelp av fortellingen.

På elegant vis knocker han overheaden og powerpointen som mange andre bruker i sin presentasjon.

I smeltedigelen av en god bok har han bakt inn oppskriften på hvordan hver og en av oss kan bli gode fortellere. Han har også med de gode historiene fra sitt barndoms Svolvær, og dratt historiske perspektiver til Richard With og Hurtigrutens tilblivelse. At størrelser som Regine Normann, Petter Dass, Knut Hamsun, Peter Wessel Zapffe og Ole Heide Aas er med i hans jakt, er bare rett og rimelig.

Dog tar han kanskje litt ekstra i når han med bred penn hevder at Digermulen var en vesentlig grunn til at vi ikke havnet i krig på Sverige i forbindelse med unionsoppløsningen i 1905. Keiser Wilhelm II av Tyskland besøkte flere ganger det lille stedet. Og da sterke krefter i Sverige yppet til krig, visste keiseren at Sverige var avhengig av en allianse med Tyskland. Han satte foten ned og svenskene måtte gi seg.

Det er kanskje bare delvis sant. Uansett er Steinar Jakobsen en nådegave til oss alle.

Fakta om boka

Jakten på fortellinga. Ei inspirasjonsbok for å skape dine egne fortellinger.

Steinar Jakobsen

Forlaget God Strek.

156 sider.


Send inn tekst og bilder «

Lofotposten vil fortelle om smått og stort i Lofoten, men vi rekker ikke over alt. Har vi gått glipp av noe? Du kan bidra her!

Artikkeltags