Femte bok om «Folket på Vinje»

NY BOK: Johannes Rørtveit med sine bøker om Folket på Vinje. Foto: John-Arne Storhaug.

NY BOK: Johannes Rørtveit med sine bøker om Folket på Vinje. Foto: John-Arne Storhaug.

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL


Med grundig kjennskap til kystkulturen leverer Johannes Rørtveit (75) fra Kabelvåg i disse dager sin femte og siste bok om Folket på Vinje. I et tidsspenn på 140 år har han hentet frem detaljer fra utkant-Norge som vi aldri har sett maken til.

Den siste boka slutter i 1967 med at forfatterens bestefar, Josef Pedersen dør. Den første handler om tippoldemor, Anna på Vinje. I løpet av 1250 sider har vi fått være med på en utrolig reise i de fem bøkene, «Anna på Vinje», «Høvedsmannen Dorius», «Kristine Amailie Maas», «Han Josef i Skipnes» og nå «Han Josef i Skipnes og Ho Ramstad». Dessuten har vi underveis i denne forfatterepoken fått beslektet historisk gløtt gjennom verkene «Fra tippoldemor til kystkvinneikon» (Anna på Vinje i hovedrollen), samt «Menneskeskjebner på yttersida».

De første bøkene har hatt sterke islett av forlis, død, ufattelig fattigdom, men også ukuelig vilje og mot i kampen for å overleve på kanten av landet. Handlingen - det aller meste basert på fakta - har sitt grunnfeste i og rundt det nedlagte fiskeværet Skipnes i Øksnes. Men Johannes Rørtveit tar oss også med på skjebner og utvikling som har store likheter med hvilke som helst områder på kysten, og ikke minst Lofoten.

Du blir unektelig preget av måten Johannes skriver på. I tidligere bøker får vi vite om hva havet har tatt gjennom forlis, og som har ført til at familier bortimot har vært utraderte etter at far, sønner, onkler og brødre har forsvunnet i bølgene. Kystfolket har betalt en ubønnhørlig pris når kirkegårdene inneholder gravstøtter med utelukkende kvinnenavn og barn som har mistet livet på grunnav sykdom. Ingen mannsnavn.

I så måte skiller avslutningsboka «Han Josef i Skipnes og ho Ramstad» seg ut; vi finner ikke et eneste forlis. Derimot får vi med motorskøytenes inntog, som utvilsomt gjorde havet til en langt sikrere arbeidsplass enn før. Josef Pedersen, «kongen i Skipnes», var raskt ute med sin første motorskøyte allerede i 1907 - fire år etter at den aller første SABB-motoren kom. Josef slo seg stort opp, ble formuende, snill og myk på bunnen, men sterk i kjeftbruken. I så måte var han helt annerledes enn fru Julie (Ramstad) som kom fra Namdalen og var ekstra sterk i gudetrua. «Ho Ramstad» var med andre ord ikke særlig glad når den 10 år yngre ektemannen måtte traktere «Lofotsmeden» John Lorentzen og andre gjester med en dram eller åtte på kontoret.

I boka antyder Johannes Rørtveit at Josef kanskje var utro mot lærerinnen han forelsket seg i og giftet seg med. Uansett gled de to sterke personlighetene mer og mer fra hverandre. Dog ble ekteskapet reddet med god hjelp av to kvinnelige slektninger fra Namdalen som der og da var verdens beste meglere.

Ingen kan likevel ta fra Julie og Josef de lokalsamfunnene de i fellesskap skapte. Julie var en samfunnsbygger av rang; på imponerende vis bant hun sammen kvinnene i havgapet, var stor i arbeidet for redningssaken og var fremsynt når det gjaldt skoleutvikling.

Skipnes var trolig det første stedet i Lofoten og Vesterålen som bygde en moderne tranfabrikk, der skøytene til Josef Pedersen hver vinter dro til Lofoten i sør og Tromsø i nord for å sikre lever. Han inngikk en god avtale med Peter Møller AS i Oslo. Ideskaperen visste også hvordan tran kunne brukes til maling, samt være tilsetningsstoff i næringsmiddelindustrien og til sprengstoff.

Han visste også råd da tyskerne under krigen sprengte prestens hest så mye at den måtte avlives. Under kollekten i kirka gikk han i bresjen for at midlene skulle gå til ny hest, uansett hvor mye tyskerne protesterte.

Fortellingene fra Johannes Rørtveits hånd vil i ettertid vise seg å være gull verdt i kystkulturen. Det er et bomsterkt bånd mellom Anna på Vinje og Julie Ramstad. Som sagt inngår de i tidsspennet 1827-1967. Men jeg har klokkertro på at disse foregangskvinnene hadde vært bestevenninner om de hadde levd samtidig. Selv når horisonten var som mørkest, sto de opp og frem på vegne av de utrolig flotte kystkvinnene som vi har fostret. De er levendegjort - takket være Johannes Rørtveit.


Folket på Vinje - Det står alltid kvinner bak.

En fortelling om Han Josef i Skipnes og Ho Ramstad.

253 sider.

Illustrasjoner Jarle Hammer.

Produksjon Giutbok AS.

Send inn tekst og bilder «

Lofotposten vil fortelle om smått og stort i Lofoten, men vi rekker ikke over alt. Har vi gått glipp av noe? Du kan bidra her!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken