DET ER HAUST I ROMMA
Det er haust i romma
huset gulnar
vindauga har månelys
lik store hav
gardinene
flortynne mot tinningen
mor glatter ut duken
med raude roser
katten strekkjer seg
Slik lyder et dikt fra Johannes Eines første diktsamling, "Sakte kjem eg der."
Vind og kjærtegn
Johannes Eines ble født i 1948, og vokste opp på Storeidet på Vestvågøy. Den korte diktboka hans, utgitt i år på Publika Bok, har blitt til over tid. Og den innbyr til rolig, avslappet, ettertenksom lesning.
Små glimt av stemninger åpner døra på gløtt til et helt liv. Forfatterens eget liv, kanskje? Eller kanskje likså vel leserens? Vind og kjærtegn gir seg til kjenne, lar deg vite at du lever. Regnet faller fra blå, tung tåke.
Livskraft
Varsomme riss i minnebarken vekker en almenmenneskelig tilstedeværelse. Mor glatter ut duken, Rester fra en varm sommer pyntet i flerfarget dress.
Vinduene har månelys.
Det gjør godt å lese Johannes Eines dikt. De ørsmå bevegelsene er fulle av livsfølelse. Diktene vekker et stille livsbegjær i leseren: Å suge til seg inntrykkene – men varsomt, som en blomst suger livskraft opp gjennom sine røtter. Slik et barn opplever verden som ny i hvert øyeblikk, ved at hvert inntrykk gis vekt. Livskraft betyr ikke å harve voldsomt over verden.
Joda, her er også oppbrudd, og vi ferdes gatelangs med taterdrømmer, vi knuger om ungdommens vinglass. Men stadig lyttende ...
ALLTID SOM FØR
Alltid som før
vaknar eg til seine
haustkveldar
eg kryp ut
i mine dikt
og anar framtid