Hvalforsker Heike Vester fra Henningsvær ble tipset om kadaveret i Sakrisøy. For å fastslå dødsårsaken har hun tatt prøver av kalven. Hun har skåret ut en stykke av spekket og trukket ut en tann.  Spekket skal analysere og undersøkes i forhold til opptak av giftstoffer, mens tannen fastslår dyrets DNA.

-Kalven er bare noen uker gamle. Når spekkhoggerne fødes er de cirka 1,8 meter. Den var 2,5 meter, sier Vester.

Vester forteller at 50 prosent av spekkhogger-kalvene ikke overlever det første året.

-Det er ulike årsaker til at de dør. Noen kalver mister kontakten med moren, for eksempel under en storm. I tillegg er miljøgifter et stort problem, sier Vester.

Miljøgifter

Det samme fastslo forskningssjef Kim Holmén ved Norsk Polarinstitutt ti år siden.

 - Spekkhoggerne har svært høye nivåer av miljøgiftene PCB, DDE, uttalte han til Dagbladet.

Ifølge WWF blir også hevdet at spekkhoggeren en av de mest forurensede arktiske dyreartene med nivåer av miljøgifter som overstiger det som er funnet i isbjørn,.

Mens Naturvernforbundet fastslår følgende: - Ifølge målinger gjort av Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP) kan såkalte pelagiske spekkhoggere - det vil si de som har svømt i frie vannmasser - inneholde fra 100 - 500 ppm PCB. Stasjonære spekkhoggere er målt fra 10 - 100 ppm PCB. Til sammenligning inneholder isbjørnen på Svalbard - en art som ansees som svært hardt belastet med denne giften - mellom 1 og 50 ppm PCB.

Skadet

Spekkhogger-kalven i Sakrisøy hadde hull i kjeven.

- Årsaken er vanskelig å fastslå. Det kan ha oppstått i møte med mennesker med gevær eller båt. Kalven kan også ha blitt slått mot stein av følger etter at det allerede var dødt, sier Vester.

På nettsiden www.ocean-sounds.org ber Vester folk å melde når og hvor de ser spekkhoggere. For en uke siden var spekkhogger nesten et daglig syn mellom Nusfjord og Å. Men etter at kalven ble funnet død har ikke Vester mottatt observasjoner fra dette området.