Les Lena Hamnes sin 8.mars-appell

Appell: Lena Amalie Hamnes i Vågan Ap holdt appell.

Appell: Lena Amalie Hamnes i Vågan Ap holdt appell.

Av

Gratulerer med dagen alle kvinner – og menn!

DEL

Appell 8.marsNå er jeg tredje kvinne ut på talelista – og den tredje ordførerkandidaten. Det gjør meg stolt at vi nå er fem kvinner som er nominert som ordførerkandidater i Vågan Kommune - og enda har ikke alle partier levert sine lister.

Jeg vet ikke om min mor, som er tilstede her i dag, hadde våget å tro at dette var mulig da hun på begynnelsen av syttitallet satt i kommunestyre og formannskap og fikk høre at «en kvinne og landsens lærerinne kunne da umulig ha noe å gjøre i Generalplanutvalget» , som til da bestod av kun menn. Men i dag er alt mulig – også for kvinner.

Vi som er oppvokst i likestillingens dessertgenerasjon hviler på skuldrene til de som har gått foran, de som har kjempet fram rettigheter vi i dag tar som en selvfølge. Vi tar som en selvfølge at vi har vår økonomiske selvstendighet og at vi har samme muligheter i jobb og utdanning og til å hevde vår stemme i den offentlige debatten.

Det er overhodet ikke tilfelle i verden rundt oss. Og den internasjonale kvinnedagen handler ikke minst om solidaritet med kvinner over hele verden som ikke har nådd like langt i sin kamp for likestilling som vi har i Norge.

* En milliard kvinner som bor i land der det ikke finnes lover mot voldtekt – og i ti land er det faktisk lover hvor det slås fast at mannen har retten til å voldta.

* En og en halv milliard kvinner bor i land hvor mannlige slektninger med loven i hånd kontrollere kvinnen sin økonomi.

I 17 land kan ikke kvinner forlate huset uten at mannen har gitt tillatelse.

* Og jeg gremmes over å lese at Google og Apple fortsatt vil tillate appen Absher - overvåkning og kvinneundertrykking i blant annet Saudia Arabia satt i system i den digitale tidsalderen.

Dette er bare eksempler på saker som gjør at kvinnedagen og kampen for likestilling har en svært lang vei å gå i et internasjonalt perspektiv. Samtidig er det verdt å minne oss selv om kvinners stilling i vårt eget land for 120 år siden – da kvinner ikke var selvstendige juridiske subjekt, men var underlagt far, ektemann eller sønn. Kvinner i Norge anno 1899 var uten stemmerett og andre fundamentale rettigheter. Noen har kjempet fram de rettighetene og det samfunnet vi har.

Det er fortsatt viktige saker å kjempe for i dag. En av flere grunner til at vi mente det var viktig å markere kvinnedagen skikkelig er de foreslåtte innskrenkninger i abortloven. I 2019 burde det være unødvendig å demonstrere for at vi skal få lov til å bestemme over egen kropp. Vi må få ta et selvstendig valg om vi skal bære fram unger, hvor mange unger vi ønsker også hvor mange unger vi vil bære fram samtidig.

Det er også i ferd med å bli et klasseskille hos fødende. Hvorfor skal det være de med god råd som har mulighet til å dra til private klinikker for tidlig fosterdiagnostikk for å føle på en trygghet gjennom svangerskapet? Samtidig spekuleres det i hvorfor man ikke føder flere unger. Erna Solberg ber nemlig om at flere føder. Det er ikke rakettforskning å skjønne hvorfor. Hvorfor finnes det en parole i Oslo i dag; «La oss kjempe for mer enn to timers liggetid på sykehus»? Ærlig talt, det bør være unødvendig i 2019. Det er ikke slik i Lofoten enda, men trenden nasjonalt går mot stadig kortere tid på føden for de som har født. La mødre få være på trygge fødeavdelinger til de er kommet godt i gang med amming og ikke skufle de ut av fødeavdelingene timer etter fødsel!

I 2018 ble retten til pappapermisjon utvidet fra 14 til 15 uker. Nei, pappa kan ikke gi pupp, men å anerkjenne pappa som en selvstendig og trygg omsorgsperson er viktig – både for barnet, for familien og for likestilling. Lovfestet pappapermisjon har vært det beste virkemiddelet for å styrke relasjonen mellom fedre og barn i den viktige spedbarnstida og er dermed viktig også for kvinner og familien for all framtid.

Også lokalt er det viktige saker å kjempe for. Hvorfor er det slik i Vågan Kommune at en nyansatt ingeniør med tre-årig utdanning plasseres på et lønnsnivå der startlønna kan være 100 000 mer enn hos en sykepleier med akkurat like lang utdanning – og som i tillegg jobber skift? Ingen må heller fortelle meg at en ingeniør hadde akseptert å bli tilbudt en 22,5% stilling i Vågan Kommune. Men slike småstillinger tilbys fremdeles sykepleiere og helsefagarbeidere. Dette er det fullt mulig å gjøre noe med. Et krystallklart mål må være at de som ønsker det skal få faste, hele stillinger, en sak jeg vil kjempe hardt for å få til i Vågan.

Jeg vil avrunde der jeg startet, med å hedre de som har gått foran og gitt oss de mulighetene vi har i dag. Derfor er jeg også ekstra stolt av de kloke ungdommene som bærer denne arven videre, som engasjerer seg og lar stemmen sin bli hørt på ulike områder. Her om dagen hadde Kaja Nyland fra Vågan et flott innlegg om oljeboring i Aftenpostens Si’D. På talerstolen i dag er framtida representert ved Nora Abelsen Lorentzen og Ihne Lysvold.

Gratulerer med dagen!

Artikkeltags