– Kvinnedagen er veldig viktig fordi den – i det minste en gang i året – får oss til å stoppe opp og reflektere over kvinners situasjon i dag både lokalt og globalt, sier Ann Therese Lotherington, professor ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved UiT – Norges arktiske universitet i Tromsø.

Det er langt mellom virkelighetene globalt. I utviklingsland blir en av tre jenter giftet bort før de er 18, en av syv før de er 15. Hva går ikke samfunn glipp av når halvparten av befolkningen ekskluderes fra å leve ut sine drømmer, talenter og evner?

Kjønnsdelingen kan ofte illustreres med tall. I Norge, rangert som verdens tredje mest likestilte land, er 70 prosent av alle som jobber i offentlig sektor kvinner, mens over 60 prosent i privat sektor er menn. I 2001 hadde kvinner i gjennomsnitt 83,3 prosent av menns lønn. I 2021 var andelen på 87,9 prosent. Tar vi bort de ti prosent høyeste lønningene, som stort sett er menn i privat sektor har, reduseres lønnsgapet fra 87,9 prosent til 96,2 prosent.

På yrkesfag går hele 86 prosent av elevene på en linje med mindre enn 40 prosent jenter eller gutter. Bare ett av de guttedominerte utdanningsprogrammene, service og samferdsel, har en jenteandel på over ti prosent.

Samtidig skjer det endringer. På jentedominerte yrkesfagutdanninger er andelen gutter i underkant av 20 prosent, og har økt betydelig det siste tiåret. På helse- og oppvekstfag har gutteandelen økt fra 12 prosent i 2010 til litt under 20 prosent i 2018.

– Forventningen om å skulle få barn og det å faktisk få barn, gjør at menn og kvinners karrierebaner begynner å avvike fra hverandre. Blant annet påvirker arbeidstid, fleksibilitet og velferdspolitikk kvinner i større grad enn menn når de velger yrke, ifølge forskning på kjønnsforskjeller i utdanning og arbeidsliv.

Kvinners ytringsfrihet er under press på grunn av netthets, mener Amnesty International i Norge. Der menn angripes for sine meninger og argumenter, blir kvinner hetset fordi de er kvinner, ikke på bakgrunn av hva de mener eller kan. Ifølge undersøkelsen er hetsen ofte personlig, truende og seksualisert, og rammer både den enkelte kvinne og skremmer andre kvinner fra debatter.

Som tidligere statsminister Erna Solberg uttalte: «Faren er at hets kan skremme folk fra å delta i den politiske og demokratiske diskusjonen».

Menn bør lytte til Verdens helseorganisasjon som slår fast at likestilling gjør tilværelsen bedre for begge kjønn. Menn i likestilte land har bedre helse, de er mindre deprimerte og sover bedre. I tillegg ser man en klar sammenheng mellom likestilling og levestandard, velferd, økonomi og utdanning.

Er det fortsatt behov for å markere en egen kvinnedag i ett av verdens mest kjønnslikestilte land, og med stort sett samme muligheter til utdanning og jobb mellom kvinner og menn?

Spørsmålet er ganske uinteressant.

Kvinner tar initiativ til markeringer fordi de mener det er grunn til å trekke fram spesielle utfordringer knyttet til mål om likestilling, og for å rette oppmerksomheten mot uønskede holdninger til kvinner. Det er det fortsatt all mulig grunn til.