Anbefaler kutt i torskekvotene

FORSKNINGSRÅD: Havforskerne anbefaler at torskekvotene kuttes med 20 prosent til neste år. Her er Harald Senneset og Silje Seim i aksjon under årets skreitokt. FOTO: Knut Korsbrekke

FORSKNINGSRÅD: Havforskerne anbefaler at torskekvotene kuttes med 20 prosent til neste år. Her er Harald Senneset og Silje Seim i aksjon under årets skreitokt. FOTO: Knut Korsbrekke

Artikkelen er over 3 år gammel

Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) foreslår at torskekvoten i Barentshavet blir redusert med 20 prosent til neste år.

DEL

De senere årene har torskekvoten for nordøstarktisk torsk(skrei) ligget på et rekordhøyt nivå. I 2013 kunne det fiskes 1.000.000 tonn.

For 2017 er kvoten på 890.000 tonn.

Reduksjon på 20 prosent

Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) anbefaler at torskekvoten i Barentshavet ikke blir større enn 712.000 tonn til neste år. Det er en nedgang på 20 prosent i forhold til årets kvote.

– Vi opplever en naturlig nedgang i bestanden, og det må vi ta hensyn til, sier forskningsdirektør Geir Huse ved Havforskningsinstituttet på Havforskningsinstituttet sine hjemmesider.

Svakere årsklasser

Huse sier det høye kvotenivået de siste årene i stor grad kan tilbakeføres til de gode torskeårsklassene for 2004 og 2005.

– Vi ser at årsklassene etter det er svakere, og da får vi en naturlig nedgang i bestanden, sier Huse.

– Godt med skrei

Havforsker Bjarte Bogstad, som er bestandsansvarlig for torsk i Barentshavet, understreker at det er godt med skrei i Barentshavet.

– Det er mange eldre og store individer i bestanden, og i år fikk Havforskningsinstituttet for første gang kaffetorsk på skreitoktet, sier Bogstad på hjemmesiden til Havforskningsinstituttet. Det er norske og russiske havforskere som skaffer fram kunnskapen som ligger til grunn for kvoteanbefalingene fra ICES. Havforskningsinstituttet og søsterinstituttet Pinro i Murmansk har hatt et formelt samarbeid i snart 60 år.

– Det omfatter både toktvirksomhet i Barentshavet, datainnsamling og -analyse, metodeutvikling og rådgivning. Siden 2004 har vi gjennomført et felles økosystemtokt hver høst hvor vi undersøker Barentshavet «fra topp til tå». Det vil si at vi undersøker hele det marine økosystemet fra det minste planteplankton til de største sjøpattedyrene, vi registrerer søppel, tar vannprøver som analyseres for både kjemisk og radioaktiv forurensing, opplyser Maria Fossheim, som er programleder for Havforskningsinstituttets Barentshavprogram.

Artikkeltags