Assisterende direktør i Norges Råfisklag, Sven Ove Haugland, så få positive sider ved de mest kontroversielle forslagene som vil prege norsk fiskeridebatt i månedene framover. Mandag kveld innledet han på Vestvågøy Høyres åpne møte om Sjømatindustriutvalget (Tveteråsutvalget) sin oppskrift for å bedre lønnsomheten i fiskerinæringen:
 

  • Fiskeindustrien skal få eie fiskekvoter. I dag er eierskapet forbeholdt aktive fiskere.
  • Flertallet i utvalget vil oppheve taket for hvor mange kvoter det enkelte rederi/selskap kan eie.
  • Flertallet vil fjerne leverings- og bearbeidingsplikten.
     

Norges Råfisklag deltok i utvalget, og har gått mot disse forslagene.
– Norsk fiskeflåte er verdensledende med dagens regelverk. De som fisker bør eie båtene. Det er en motivasjon til blant annet å fornye flåten. Dagens fiskereide flåten kan levere på et åpent marked. Åpnes det for at landindustrien får kvoter, kan mye fisk bli bundet til egne selskap. Og hva skjer med kvoten dersom bedriften legges ned. Oppkjøp av kvoter kan skvise bort andre mottaksanlegg. I neste omgang kan eierskapet bli konsentrert, kvoter flyttes og kystsamfunn saneres, mente Haugland.

– Unyansert

Utvalgets utgangspunkt er at fiskeindustrien sliter med lønnsomheten. Flertallet trekker fram Island og norsk laksenæring som forbilder hvitfisknæringen bør strekke seg etter. Haugland mener bildet er unyansert.
– Filetindustrien sliter, men bildet er ikke svart for norsk fiskeindustri, på langt nær. Island har gjennomført en strukturering av fiskeflåten som har rammet mange fiskerisamfunn. Vi skal vokte oss for å gjøre laksenæringens suksess til hvitfisknæringens fiasko. Villfisknæringen kan ikke levere trailerlass med fisk hver dag hele året. Vi må erkjenne at vi må drifte med, ikke mot, naturen.
Han viste også til utvalgets egen konklusjon i forhold til å la industrien eie fiskekvoter.
– Utvalgets flertall er usikker på om dette vil øke lønnsomheten, verdiskapingen og sysselsettingen, sa Haugland og oppfordret Lofoten til å diskutere utvalgets forslag grundig.
Direktøren fikk full støtte fra fiskerne på møtet.
– Spørsmålet blir om kystsamfunnene skal ha tilgang til fisken eller vi skal la kapitalsterke aktører kjøpe opp kvotene. Det vises til Island. Der må fiskerne leie kvoter hos selskap som har kjøpt opp store deler av den islandske torskekvoten, sa fisker Steinar Friis fra Ramberg.

– Prissystemet bør endres

Haugland møtte motbør fra Pål Krüger, fiskekjøper og tidligere direktør for filetfabrikken på Melbu. Han trakk blant annet fram at fiskeindustrien i dag kan eie 49 prosent i fiskebåter.
– Man kan spørre om hvem som har kontroll med kvotene. Jeg tror aktørene selv vil begrense omfanget av eierskap om industrien får eie fiskekvoter, sa Krüger og la til:
– Mye av det Tveterås-utvalget foreslår er innført allerede. Det har pågått en formidabel strukturering gjennom kjøp og salg av kvoter de siste 25 år. La aktørene få en friere rolle til å investere. Det vil gi en mer fleksibel og dynamisk næring.

– Fiskekjøperne er unnvikende

Høyre-politikeren trakk også fram dagens system med minstepris som en hemsko for økt lønnsomhet.
– Friere prissetting vil blant annet bedre kvaliteten. Det må være mulig å få til et friere prissystem som kan bidra til økt lønnsomhet.
– Minsteprissystemet bidrar ikke sterkt nok til å fremme kvalitet. Auksjonspriser fungerer bedre, medga Haugland, og la til:
– Samtidig er det ingenting i veien for at kjøperne kan bruke dagens prissystem til å «straffe» dårlig kvalitet. Vi opplever at fiskekjøperne er unnvikende til å bruke prismekanismene, blant annet fordi de er redd for å miste råstoff.



Fakta

  • Tveterås-utvalget ble etablert av den rødgrønne regjeringen for å se på tiltak som øker lønnsomheten i fiskerinæringen. Utvalget ledes av professor i industriell økonomi, Ragnar Tveterås, ved Universitetet i Stavanger, og leverte sin innstilling 16. desember. Utvalget er delt i et flertall og mindretall i de mest kontroversielle forslagene.
  • Utvalgets innstilling er sendt på høring med frist 30. april.