Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Over 80 millioner mennesker er ved starten av 2021 på flukt i verden i følge FN. Det er en dobling på 20 år. Syria er landet der flest har flyktet fra krig og konflikt, rundt 7 millioner mennesker. Norge har sagt ja til å ta imot 50 syriske flyktninger fra barnefamilier. Dette er antall som er skammelig lite når nøden er så stor. At regjeringen legger opp til unødige hindringer for rask bosetting gjør saken enda verre. Kapasiteten og kompetansen er klar til å ta imot mange fler. Per desember 2020 var det under 2000 personer på asylmottak i Norge, det laveste tallet siden 1997 i følge NRK.
Årsakene til flukt har ikke forsvunnet med koronaviruset, snarere tvert imot. Både konflikter og økte økonomiske utfordringer vil fortsette å drive mennesker fra sine hjemland. Mange drar over Middelhavet, verdens farligste hav – hvor 17.000 mennesker har mistet livet de siste 7 årene. De som prøver å krysse Middelhavet flykter fra konflikter, menneskerettighetsbrudd og fattigdom, og opplever nye farer med usikre båter og lite hjelp å få over åpent farvann, og i det siste året – risikoen for å bli koronasyke.
Norske kommuner står klare til å ta imot flyktningene. Vestvågøy kommune alene har vedtatt å bosette 35. Kommunale boliger og mottaksapparat står klart, men regjeringens plan er at de skal til et nasjonalt mottakssenter i tre uker. Deretter til et ordinært mottak i tre måneder minst mens asylsaken behandles. Først etter det kan de bosettes i en kommunne. Det reagerer vi sterkt på. De som får komme til Norge er allerede silt ut gjennom en nøye prosess. Kommunene har et godt system for å kartlegge de som kommer og starte rask integrering.
Venting i mottak minsker sjansen for helsemessig rehabilitering og rask integrering i Norge. Familiene som skal komme til Norge har flyktet fra et krigsherjet land. De har levd lenge i angst og nød. Mange av dem har vært utsatt for vold, overgrep og trusler under flukten. Disse barna trenger ro, forutsigbarhet og stabilitet for at helingen kan begynne. La dem slippe ekstra opphold i mottak, så de raskt kan komme til kommuner som vil ta dem vel imot. Dette vil være godt forebyggende psykisk helsearbeid, og det kan bli starten på et nytt og godt liv for mange.
På den greske øya Lesvos nå – i den nye leiren etter Moria – er det 8500 fortvilte flyktninger.
Se for deg:
5 dager inn i livet skal ei lita jente bo i telt mens det snør ute.
Foreldrene håpet å finne trygghet etter å ha flyktet fra tortur og ekstrem vold. De har mistet alt. Det er iskaldt i teltet, ingen varmeovn. Det er 35 utedoer på 8500 mennesker i leiren.
Alle visste at vinteren skulle komme, og i år er det ekstra kaldt. Det er en katastrofe, og Hellas klarer ikke å håndtere dette alene. Norge kan bidra mer aktivt. Barn og voksne har ventet lenge i umenneskelige flyktningleirer. Det er vårt valg å la de slippe ekstra venting og belastninger. Vår bønn til regjeringen: Stopp byråkratiske hindringer i Norge. La flyktningene få komme til trygge norske kommuner og lokalsamfunn NÅ.