Det er noen hektiske, forventningsfulle og stressa dager for mange akkurat nå. De siste gavene skal kanskje kjøpes, det bakes og ryddes og vaskes.

Fredag senker jula med all den fred, ro og velstand den medfører seg – for de aller fleste av oss.

Men for mange er jula ei sår og vanskelig høytid. Stortingspolitiker Mona Fagerås setter fint ord på hvor krevende det er å måtte feire jul uten å ha barna sammen med seg – eller av andre grunner sitte alene på julaften.

– Alle skal være sammen. Men det er mange, som av ulike grunner ikke har noen å være sammen med. Da synes jeg det er viktig at jeg, som kan framstå som vellykket og sitter på stortinget, kan si litt om hvordan det er for meg. Kanskje på den måten kan det bli mindre tabu for andre. Det kan gjelde hvem som helst, sier hun i et åpenhjertig intervju med Lofotposten.

Vi stiller oss bak den oppfordringen i ei hektisk tid, der mange også kan synes tilværelsen er langt fra de idealene en forgjeves strever etter å nå.

Det er lett å tenke på at en må være vellykket, ha den perfekte julefeiringen – og sette høye krav til seg selv.

For andre er jula en øvelse i skam og skuffelse over å ikke ha nok å rutte med – og i det hele tatt få hverdagen til å gå rundt. Tall fra bufdir og SSB viser at det i 2019 var omkring 500 barn i lofotkommunene i husholdninger med vedvarende lavinntekt.

For disse er jula ei tid der mye av det mange andre ser på som naturlige tradisjoner, er vanskelig å oppnå på samme måte. Det er en helt annen virkelighet.

Innsatsen fra Røde Kors på Vestvågøy og Aksjon Juleglede i Vågan er uvurderlig for å bidra til å gi alle litt ekstra kos i jula. Samtidig er det verdt å spørre hvorfor det i det hele tatt blir nødvendig i så stort omfang, selv i et så utviklet velferdssamfunn som vårt.

Det er vanskelig å be om og å ta imot hjelp. Å hjelpe til for for at alle skal ha det bra i jula på en anstendig og god måte er en innsats det står stor respekt av.

Jula forsterker mange følelser – både de positive og de negative. Jula er også barnas høytid, og nettopp derfor ekstra vanskelig for de som ikke opplever at livet ble som det var tenkt.

Vi går også nå inn i den andre høytida sterkt preget av koronapandemien og nye runder med restriksjoner.

Det har vært mange runder med nye dugnader, nye motbakker – og nye begrensninger. For den som er fattig og alene er livet uansett vanskelig nok fra før – da utgjør det liten forskjell om de fine restaurantene må stenge tidlig for sesongen.

I år er det uansett for mange kanskje ekstra tungt å forholde seg til at verden enda ikke er normal.

Mange er kanskje nettopp derfor ekstra ensomme denne jula. I så måte er oppfordringen fra Mona Fagerås viktig.

Spør hvordan det går, be noen med til julefeiringa om du kan eller føler for det – eller bare ta en telefon, send ei melding eller gi et smil til noen som trenger at akkurat nå er det noen som ser hvem du er.