Å tilby lading av elbil, er ikke et offer, det er et fortrinn.

På det nasjonale plan ga koronapandemien oss en lynvekst innenfor digitale møter og digital samhandling. I Lofoten fikk vi elbilladere.

Første koronasommeren hadde vi en liten landsby av tilreisende elbileiere som ventet på tur bak Circle K på Leknes. De var ikke særlig tilfreds med situasjonen, men tok det med godt humør.

Mest sannsynlig var vi bofaste mer plaget av dette, rett og slett fordi det var litt flaut. Vi ble tatt på senga. Samtidig hadde vi, og fortsatt har, et mindre behov for offentlige ladere. Hjemmelading er stadig det foretrukne og det naturlige i dagliglivet.

Sommeren 2022 kan vi uansett fastslå at ladekøene er borte.

Både Leknes og Svolvær har nå så mange elbilladere at det helt unntaksvis er noe kø å snakke om. I hvert fall er det ikke mer ladekø enn det er andre steder i Sommer-Norge.

Sist ut var Lofotsenteret som torsdag 30. juni kunne sette i drift ladestasjonen på parkeringsplassen der det nå er plass til fire biler samtidig. Lading mens du handler er blitt vanlig, nå også i Lofoten.

At næringsdrivende ser monn i å tilby lading mot betaling, som både gir inntekter, samt at det holder på folk den tiden det tar å lade, er nok noe vi får se mer av. For selv om det går stadig raskere å tanke strøm, tar det fortsatt vesentlig lenger tid enn å fylle bensin eller diesel.

Og mens bilen lades, ja da får du ikke gjort så mye. Da sitter pengene løst. Her er det et potensiale, og vi kommer nok til å se at kommersielle ladere dukker opp på stadig nye arenaer.

Og det er ingen som forventer at ladinga ikke skal koste noe. Gratis lading er like ulogisk å forvente som gratis bensin eller diesel. Ergo er det omsetning å hente for de som er fremoverlent og absorberer registreringsstatistikken for nybiler i Norge. Den er mildest talt elektrisk.