– Etter et stort lusepåslag hos laksen i overflatemerdene om vinteren, hadde de nedsenkete fiskene 93 prosent færre lakselus enn kontrollfisken. Senere på året fikk de likevel litt lus, men bare halvparten så mye som kontrollfisken, sier seniorforsker Frode Oppedal via en pressemelding.

Resultatet er nå klart etter at Havforskningsinstituttet for første gang har gjennomført en hel merdproduksjon med oppdrettslaks i nedsenkete merder.

I forsøket ble det brukt tre nedsenkete merder som hver inneholdt 6000 oppdrettslaks. Ved forsøksstart var laksen rundt 200 gram, når forsøket ble avsluttet var de nærmere 5 kilo.

– Det er første gang vi har hatt laksen i nedsenkede merder fra smolt og helt fram til slaktestørrelse. Tidligere har vi bare gjort dette i begrensete perioder, sier Oppedal.

Luftkupler fungerte

Den største utfordringen med nedsenkede merder er at laks må ha tilgang til luft. Dette har forskerne løst ved hjelp av luftkupler som er plassert over merdens not-tak. Disse kan laksen oppsøke når de trenger påfyll til svømmeblæren.

– Luftkuplene fungerte og vi så at laksen etterfylte svømmeblærene sine flittig og hadde normal adferd i merdene i hele forsøksperioden på 12 måneder, sier Oppedal.

Forskerne undersøkte også svømmehastigheten.

– På dagtid svømte laksen rundt i merdene med en hastighet på en halv – én fiskelengde per sekund, uavhengig av om den hadde tilgang på full overflate eller kuppeloverflate nede i dypet.

Mer effektivt langs kysten?

Forsøket ble gjennomført i Masfjorden på Vestlandet. I likhet med mange andre fjorder har også denne et brakkvannslag i overflaten. Det påvirker hvor i vannsøylen lakselusene oppholder seg. Og selv om det er den samme mekanismen som gjør at nedsenkete merder har funksjon mot lus, gjør den metoden litt mindre effektiv i slike fjorder, påpeker forskerne.

– I en fjord med brakkvannslag på toppen er det ikke nok å holde laksen under 15 meter dyp for å få null lus hele året. Brakkvannslaget gjør at luselarvene svømmer dypere i fjordene enn i det saltere overflatevannet ute ved kysten og dybdebaserte tiltak mot lus kan derfor være enda mer effektive ved kysten, forklarer Oppedal.

Etiske utfordringer

Selv om laksen i forskningsprosjektet fikk mindre lus, oppsto det andre utfordringer knyttet til vekst og dyrevelferd. Forskerne observerte at den nedsenkete laksen hadde lavere vekst, redusert kondisjon, høyere dødelighet og svekket velferd.

– Det skyldes sannsynligvis lavere temperaturer og dårligere oksygenforhold på dypet, og viser at det er nødvendig med god kunnskap om slike forhold ved en lokalitet der det vurderes å gjennomføre slike tiltak i fullskala produksjon, forklarer Oppedal.

Forskerne konkluderer med at framtidige studier er nødvendig for å utforske det fulle potensialet i nedsenket lakseoppdrett med lufkuppel i varierende, stedsavhengige miljøer og i mulig kombinasjon med fleksibel, dynamisk dybdeposisjonering.