Det er med fortvilelse og sinne jeg leser Børge Larsen og Roar Syltebøs beskrivelse av parken på Langåsen. Jeg støtter mange av uttalelsene når det gjelder politikken i Vågan generelt. Men det som står om Langåsen, vitner om uvitenhet og at de neppe har satt sine ben der.

Svolvær har flere parker rundt i byen med gressplener og benker der man kan «sette seg på bakken og nyte godværet». Skulpturparken på Langåsen er en naturpark, et friområde der man kan rusle på stier og veier og glede seg over naturen og de flotte skulpturene. Der er også to benker, som i seg selv er skulpturer samtidig som de er fine å sitte på for å nyte stillheten der oppe.

Etter min mening er mye av verdien ved parken nettopp vegetasjonen, de fine furutrærne og en koselig sti som svinger seg gjennom skogen i det området som er foreslått sprengt ut og planert til garasjebygg. De små stiene er laget av spon fra trerydding i parken. De trærne som nå pryder området, ble i sin tid merket av landskapsarkitekt for å være en del av terrenget.

Dette er et friområde og en oase for oss som bor i byen. Parken er også godt besøkt – både av turister, skoleklasser og lokalbefolkning.

Et leilighetsbygg vil sikkert komme. Men det er planene om utsprenging og bygging av et parkeringshus i deler av Langåsen som mange er sterkt imot. Det vil ødelegge mye av det store arbeidet som er lagt ned med utvikling av skulpturparken siden Langåsen-komiteen ble valgt i forbindelse med kirkejubileet i 2009. Skulpturene er plassert med omhu i terrenget. Og det er planer for flere. De som har besøkt Ringnes’ skulpturpark på Ekeberg, vil oppleve det samme. Naturen og vegetasjonen er en viktig del av parken, så la oss beholde denne oasen midt i Svolvær.