Vi er blitt veldig glad i alt som kan erklæres som helsefremmende, enten det er skoler, barnehager eller hele kommuner.

Det er vel og bra, og man skal ikke forakte å sette gode tiltak i system.

Da blir det mer forpliktende, og fokuset skjerpes.

Men oppe i alt dette, ser det ut til at man hele tiden glemmer å høste de lavthengende fruktene. Altså tiltakene som kan plukkes rett ned uten videre anstrengelser, og som har høy kost/nytte-faktor.

En slik frukt henger på parkeringsplassen bak Lofothallen.

Den blir ikke brøytet.

Altså står Vestvågøy med det som trolig er Lofotens flotteste infrastuktur for langrenn og turgåing, men de som vil benytte seg av dette fantastiske anlegget får ikke nødvendigvis satt fra seg bilen.

Det er en helt unødvendig snublestein.

Og man kan ikke forvente at ekstremdugnadsfolkene i Leknes skiklubb skal løse dette også, og det er heller ikke rimelig at entreprenør Kim Voie skal fortsette å gjøre det gratis av ren og skjær velvilje.

Så da kan man spørre seg: Er ikke dette et folkehelsetiltak, og kunne det ikke gått an og finkjemmet folkehelsebudsjettet i kommunen og sett etter omprioriteringer?

Å ikke brøyte parkeringa til et skianlegg, skapt av frivillighet, som er til glede for så mange, er jo det motsatte av folkehelse.

Man kan naturlig nok ikke rope på kommunen i en hver sammenheng, men i dette tilfellet er det riktig å rope.

Når man i tillegg ser bilder på Facebook av skigåere som sleper hverandres biler ut av den ubrøytede parkeringsplassen, så skaper man et skille mellom det frivillige folkehelsearbeidet og det profesjonelle kommunale folkehelsearbeidet. I verste fall kan dette gå ut over det kommunale folkehelsearbeidet, fordi folk blir ekte, gammeldags forbanna.

Nå vil kanskje noen innvende at parkeringsplassen bak Lofothallen ikke er viktigere enn andre parkeringsplasser der folk parkerer for å komme seg ut i naturen.

Men da tillater vi oss å være uenig.

Ski- og turløypene bak Lofothallen og videre innover i Bymarka og mot Gammen, er nå så mye brukt at vi snakker om et anlegg for hele kommunen, og sågar nabokommunene.

Vi som ferdes litt mellom lofotkommunene ser ofte skiløpere fra de andre kommunene her, nettopp fordi det er så bra.

Den løypestrukturen vi har fått her er helt unik, og den kan ta opp i seg utrolig mye folk uten at det blir trengsel.

Det er folkehelse i praksis.