Gå til sidens hovedinnhold

1. mai

Artikkelen er over 12 år gammel

Mandag 5. mai 2008

Om feiringen av 1. mai har et rituelt preg over seg, kan man si det samme om utspillene som kommer dagen etter. Blant andre tok Frps nestleder Per Sandberg til orde for å avskaffe 1. mai som offentlig høytidsdag.

Ifølge Sandberg brukes dagen som fridag. Folk flest jobber i hagen, går på fjellet eller strekker seg på sofaen framfor å delta på arrangementene.

Det er sunt at 1. mais betydning diskuteres. Vel 100 år etter at dagen ble innstiftet er klassekampen ikke like synlig i vårt velstandssamfunn.

Samtidig er det vanskelig å bruke velstanden som barometer på om en dag bør avskaffes eller ikke. Vi kan ikke se noe råflott i at Norge, i likhet med resten av verden, holder seg med en «kampdag» der fagbevegelsen og dens partipolitiske allierte, miljøbevegelsen og lokalsamfunn synliggjør saker de brenner for.

Om det er 50 eller 500 i 1. mai-tog endrer ikke på det.

Det er viktig å ta vare på en politisk arena som gir folk mulighet til å markere politisk engasjement. 1. mai er en utadvendt arena som bidrar til å stimulere til engasjement og debatt.

Skal vi følge logikken til Per Sandberg bør kanskje flere offentlige dager avskaffes. Folk reflekterer neppe mer over Jesu skjebne selv om vi har fri Kristi himmelfartsdag.

For de fleste er også påsken en ferie, med skiturer og påskekrim. Ikke refleksjon om de dramatiske begivenhetene som skjedde på Golgata for nesten 2000 år siden.

Selv om bare et lite mindretall går i kirken, har vi ikke registrert at noen tar til orde for å avskaffe påsken som høytidsdager.

Engasjement varierer med samfunnsutviklingen. I et av verdens rikeste land er det naturlig nok vanskeligere å lokke folk ut på gaten enn i land der fattigdom og rikdom står i grell kontrast til hverandre.

Samtidig dagen en arena der velstandssamfunnet kan markere solidaritet med andre, slik arrangørene i Svolvær gjorde med innbyggerne i Palestina.

Dagen er også en anledning til å markere saker av stor lokal betydning. I år er det spørsmålet om oljevirksomhet eller ikke utenfor Lofoten og Vesterålen.

Ingen kan nektes å bruke 1. mai som fridag. Men det blir håpløst dersom hagearbeid brukes som argument for å fjerne en dag som fortsatt vekker politisk engasjement.