Gå til sidens hovedinnhold

Forskjell på strand og fjære...

Artikkelen er over 12 år gammel

Torsdag 8. mai 2008

Fylkesmannen har levert en rekke innsigelser til lokalpolitikernes utkast til ny arealplan i Vågan kommune. I realiteten betyr det at Fylkesmannen overprøver de lokale beslutningsorganene. De lokale politikerne kan godta innsigelsene, eller hevde at de forbeholder seg retten til å bestemme innenfor egen kommunegrense.

Vi sitter i Lofoten. Vi vet at havet er grunnlaget for våre samfunns oppstandelse og eksistens. Vi vet at samfunnet har bokstavelig vokst opp av fjæresteinene. Med denne tilnærmingen kan vi ikke unngå å motta Fylkesmannens spesielle vern av strandsonen med et oppgitt smil.

Regjeringen har tatt til orde for ei mer geografisk differensiering av strandsonebestemmelsene. Vi slutter oss til dette, dog med et annet utgangspunkt enn de politiske signalene som er kommet om temaet.

Regjeringens «differensiering» er å gi vernebestemmelsene strengere og tydeligere rang. Dette er en helt nødvendig politikk i deler av landet. Ei differensiering av bestemmelsene i strandsonene må ikke være å se verden utelukkende fra pressområdene i sør, og la vernebestemmelsene være enerådende. Ei differensiering av strandsonebestemmelsene må også være å innse at situasjonen fortoner seg svært forskjellig ulike steder i landet.

Sentrale politikere må ta innover seg at ei geografisk differensiering også er å ta inn over seg at det er langt fra stranda i Oslofjorden til fjæra i Lofoten. Verden ser unektelig svært så forskjellig ut fra hvert av disse ståstedene. Vi skjønner behovet for å sikre allemannsretten i pressområdene langs kysten. Tilgang til kyst, strand og fjære må ikke få bli et privilegium forbeholdt dem med råd til å betale best.

Men det er en grunn til at det hagler med dispensasjonssøknader fra bygge- og deleforbudet langs kysten. Det vitner om stor avstand mellom lovgiverne og den følte virkeligheten i store deler av landet. Ei streng håndheving av vernebestemmelsene i Lofoten, er historieløs og uforståelig. Her er så absolutt steder som fortjener ei sikring av allmenn tilgang. Men det er noe annet enn å si ja til vern, og nei til utbygging og utvikling x antall meter fra havet.

Det er med andre ord behov ei differensiering - selv innenfor et avgrenset geografisk område som Lofoten.

Dette håper vi Lofot-politikere vil tydeliggjøre ved å ikke godta alle innsigelsene som kommer fra Fylkesmannen.