Gå til sidens hovedinnhold

Kjøpefest syv dager til ende

Artikkelen er over 12 år gammel

Tirsdag 20. mai 2008

Ap-politikeren Rune Gerhardsen filosoferte en gang over hvorfor han egentlig hadde brukt år av sitt liv på å hindre folk i å få kjøpt ferskt brød på lørdager. At Norge skulle stenge kl. 16.30 på hverdager var en annen del av arven fra fader Einars tid. Willoch-regjeringens forbrukerminister Astrid Gjertsen høstet ned moden frukt da lukkeloven ble reformert til åpningsloven tidlig på 80-tallet. Og nå er spørsmålet hvorfor plantesentre kan selge hagemøbler, hobbyverktøy, gressklippere, lys og servietter på søndager, mens jernvare- og møbelkjeder som fører de samme varene, må holde stengt. Denne «søndagskrigen» toppet seg i pinsehelgen. Konkurransetilsynet holder høy beredskap, og lovforslag fremmes i Stortinget.

Fra før har vi striden hvor dagligvarekjedene vil ha lov til å kjempe mot bensinstasjoner og brustadbuer om søndagskundene; flere kamparenaer kunne nevnes. Prinsipielt vil det være et godt utgangspunkt å la markedet - dvs. forbrukerne - ha avgjørende innflytelse i spørsmålet om hvilke varer som skal kunne handles til hvilke tider. Hensynet til butikkansattes fritid og til det som fortsatt finnes av småaktører i handelsnæringen, har lenge vært på vikende front.

Frp foreslår å fjerne hele helligdagsloven. En slik endring vil være å foretrekke - dersom alternativet blir en sveitserost av bestemmelser, unntaksbestemmelser og dispensasjonsregler. Tidligere tiders nitidige regulering av kioskenes adgang til å selge kokosboller, kortleker og spaserstokker bør tjene som et varselskilt om blindgate. Og Konkurransetilsynet trenger neppe bruke så store ressurser på å finne ut at dagens, rettere sagt søndagens, tilstander er av konkurransevridende art.

Mest sannsynlig vil vel stortingsflertallet forkaste Frp-forslaget i dets foreliggende form. Men forslagets innhold har nok gode utsikter på litt lengre sikt. I mellomtiden kunne det kanskje gis rom for en supplerende diskusjon. Hvor stort er egentlig behovet, eller «behovet», for å utvide den kjøpefesten de aller fleste har fått del i, til syv av ukens dager? Finnes det endog verdier som går tapt, jo mer vi flater ut den livsrytmen som ligger i vekslingen mellom hverdag og helg? Det er fortsatt lov å spørre.