Gå til sidens hovedinnhold

Næring og olje

Artikkelen er over 12 år gammel

Fredag 27. juni 2008

Lofoten står foran et spennende år. Vi tenker spesielt på spørsmålet om oljevirksomhet eller ikke utenfor Lofoten og Vesterålen, og troen og tvilen knyttet til spørsmålet.

De fleste partiene vil høyst sannsynlig avklare sine standpunkter på landsmøtene i 2009. Dermed blir olje et sentralt tema i valgkampen foran stortingsvalget neste høst.

I denne debatten bør flere spørsmål enn de som presenteres nå bli reist. Blant annet hvilke alternativer som finnes når det gjelder næringsutvikling, og hvilke næringspolitiske konsekvenser olje og gassutvinning egentlig vil få/ikke få for Lofoten og Vesterålen.

Vågan-ordfører Hugo Bjørnstad har utvilsomt et poeng når han etterlyser næringer med vekstkraft for å bremse befolkningsnedgangen. Vi er adskillig mer tvilende enn ordføreren til at oljevirksomheten er eneste alternativet til stagnasjon. Men debatten om oljevirksomhet må også bli en debatt der næringsutvikling står sentralt.

I så måte er vi ikke imponert over regjeringen. Før stortingsvalget i 2005 lovet SV-leder Kristin Halvorsen et kjempeløft for Nord-Norge gjennom å bruke 10 milliarder kroner fram til 2014 for å løfte fram nye næringer som alternativ til olje.

I Svolvær trakk den nåværende finansministeren blant annet fram økt satsing på marin sektor som et alternativ til «forurensende oljevirksomhet».

Selv om regjeringen har økt pengebruken på forskning og utvikling (FoU), er Norge fortsatt desidert jumbo i Norden. Mens Sverige bruker 12.100 kroner til FoU per innbygger er tilsvarende tall for Norge 6400 kroner.

Det sier seg selv at en satsing som den Halvorsen beskrev for tre år siden er umulig uten et skikkelig økonomisk løft fra regjeringen. Spesielt i Nord-Norge der risikovillig kapital er mangelvare.

Det er selvsagt naturlig at miljøperspektivet har en dominerende plass i oljedebatten. Alle vet hva som står på spill dersom uhellet skjer, og hvilke konsekvenser det kan ha i en region der torsken gyter og fiskeriene fortsatt er dominerende.

Men debatten om oljevirksomhet eller ikke utenfor Lofoten og Vesterålen bør i større grad enn hittil bli en bred næringsdebatt. Skal marin sektor og reiselivet framstå som satsingsområder i stedet for olje, må det følges opp med langt klarere krav overfor myndighetene om penger til forskning og utvikling. Uten et nasjonalt løft forblir satsing på marin sektor honnørord.