En skjellsettende opplevelse

Kjersti og Johanna Järnegren studerer en levende Acesta ombord på G.O. Sars

Kjersti og Johanna Järnegren studerer en levende Acesta ombord på G.O. Sars Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

SALT på tokt, del 5

DEL

Etter gårdagens nedstigning til verdens største korallrev, satte vi kursen tilbake til korallrevene i Hola utenfor Vesterålen. I nattens grålige tåkehav stimet G.O. Sars mot Lofotodden. Tåka lettet ved frokosttider i det vi passerte Mosken og hele Lofotveggen steg fram som et eventyrland i øst.

Ombord på skipet arbeider forskerne med koraller, svamper og skjell som har blitt hentet opp av undervannsroboten Ægir. Johanna Järnegren fra NINA er forskningsteamets skjellspesialist og skal vise oss en av havbunnens ærverdige matroner.

Johanna har allerede oppnådd aller biologers drøm: å oppdage en ny art. I løpet av flere tokt i Mexicogulfen tidlig på 2000-tallet forstod hun at hun hadde med et ubeskrevet skjell å gjøre. Skjellet fikk det klingende latinske navnet Acesta oophaga. Nå - mer enn ti år senere - har hun fulgt Golfstrømmen til Hola utenfor Vesterålen for å studere den nære slektningen Acesta excavata. På norsk omtales den av og til som kjempefilskjell, men her ombord på G.O. Sars kalles den for enkelthetsskyld Acesta - både på engelsk og norsk.

Et levende Acesta-skjell hentet opp fra Hola utenfor Vesterålen.

Et levende Acesta-skjell hentet opp fra Hola utenfor Vesterålen. Foto:

Det første som slår meg når Johanna holder opp det levende skjellet, er hvor stort det er. Acestaen fyller hele hånda hennes og til skjell å være er dette imponerende. Så er det da også Norges største skjell vi har foran oss. Sakte åpner Acestaen seg i hånda til Johanna og blottlegger sine indre organer. Det underlige er at alle delene av skjellet har en sterk oransje farge. Gjellene, foten, kappen og eggsekkene. Alt er farget i klart oransje.

Vi vet at fargestoffet er det samme som fargestoffet i reker og krill, men hvorfor hele innmaten har så sterk farge vet vi egentlig ikke. Sammen undrer vi oss over alle de sterke fargene på havbunnen. Hvorfor har dyrene her nede så vakre og klare farger, når ingen - absolutt ingen kan se noe i dette mørket? Undringen blir brått avbrutt av at Acestaen plutselig trekker seg sammen med et hørbart smekk. Jeg skvetter bakover, mens skjellspesialisten står der like rolig som før. Det var den raske muskelen som var i aksjon, forklarer Johanna leende.

Acesta på en fjellvegg under havet.

Acesta på en fjellvegg under havet. Foto:

Dette skjellet er kanskje 40 år gammelt, det ser vi på formen. De eldste Acestaene vi har funnet har vært langt over 100 år gamle. Alt går så langsomt i dypet. Temperaturen er lav, lyset er fraværende og mattilgangen sparsommelig. I en slik verden lønner det seg å planlegge for et langt liv. For Acestaens del betyr det at den begynner livet som hannkjønn. For, som Johanna sier, det er mye enklere å være mann enn kvinne. Å produsere sperm er en enkel sak, men egg - det krever masse energi. Så, på et eller annet tidspunkt, når Acestaen har lagt bak seg sine ungdomsår, trer den inn i de ærverdige matroners rekker. Det må være det vi kaller en skjellsettende opplevelse!

SALT på tokt:

Skattejakt på havets bunn: Del 1

Korallrevet minutt for minutt: Del 2

Roboten Ægir flyr under vann: Del 3

Verdens største kaldtvannskorallrev - utenfor Lofoten: Del 4 

Kjersti Eline Busch

Kjersti Eline Tønnessen Busch fra SALT tar Lofotpostens lesere med på tokt med G.O. Sars. Gjennom åtte julidager skal et internasjonalt forskerteam studere kaldtvannskorallrev utenfor Lofoten og Vesterålen. Les mer om prosjektet FATE her: http://www.imr.no/forskning/prosjekter/fate/nb-no

Send inn tekst og bilder «

Lofotposten vil fortelle om smått og stort i Lofoten, men vi rekker ikke over alt. Har vi gått glipp av noe? Du kan bidra her!

Artikkeltags