Korallrevet minutt for minutt

Kjersti og prosjektleder Tina Kutti følger spent med på levende bilder fra et korallrev i Hola utenfor Vesterålen

Kjersti og prosjektleder Tina Kutti følger spent med på levende bilder fra et korallrev i Hola utenfor Vesterålen Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

Følg SALT på tokt, del 1 her: Skattejakt på havets bunn

En varm sommerdag på yttersida av Lofoten må nytes i fulle drag, for den kommer ofte alene. Her ute i havet, seks sjømil vest for Bø i Vesterålen, våknet vi i tett tåke. Både hav og himmel er malt i lysegrått og det er ingen tegn til land i noen retning, men for forskerne på G.O. Sars er været ypperlig; vindstille og flatt hav.

Den fjernstyrte undervannsroboten har allerede dykket ned i dypet for å utføre dagens arbeid. Utstyrt med lyskastere og kamera gir den oss levende bilder fra korallrevene 260 meter under overflaten. Foran meg er en storskjerm som viser havbunnen minutt for minutt og jeg lar meg fasinere av det yrende livet som utfolder seg under oss. Her er blendende hvite glasskoraller, røde risengrynskoraller og rosa sjøtrær. Her er gule sjøstjerner og lyseblå sjøanemoner.

Jeg sitter her sammen med Tina Kutti som er prosjektleder for FATE og forsker ved havforskningsinstituttet. Gjennom samtalen blir vi stadig avledet av en brosme som titter fram under et sjøtre eller en forsamling med sei som svømmer bedagelig forbi kamera.

En brosme svømmer over koraller og svamper

En brosme svømmer over koraller og svamper Foto:

Tina og jeg diskuterer hvilke spørsmål forskerne ønsker å finne svar på gjennom dette prosjektet. For det første, sier hun, vet vi for lite om hvordan koraller, skjell og svamper utvikler seg i sine normale omgivelser. Hvor viktig er det at de har nok mat? Og hvor mye vokser de i løpet av ett år? For å få svar på dette, er undervannsroboten akkurat nå på jakt etter passende koraller, skjell og svamper som skal løftes opp på dekk for å veies, måles, merkes og settes i bur. Deretter vil burene bli fraktet ned til havbunnen, der de overlates til seg selv i lange perioder før forskerne kommer tilbake for å studere hvordan dyrene har utviklet seg siden sist.

Et annet spørsmål som opptar forskerne er hvordan korallene vil bli påvirket av klimaendringer og havforsuring. Store utslipp av klimagassen CO2 påvirker havet ved at det blir varmere og surere (pHen i havet synker). Koraller, skjell og svamper er avhengige av å danne kalk for å vokse. Når pHen i havet synker vil det bli vanskeligere å bygge kalkskjeletter. Derfor er Tina bekymret for hvordan korallene vil klare seg i framtiden. Gjennom eksperimenter vil forskerne undersøke hva som skjer når pHen i havet går ned og temperaturen går opp. Tina er veldig spent på resultatene på forsøket, for de kan gi oss en pekepinn på hvordan korallrevene vil se ut om hundre år.

Ombord på G.O. Sars er undervannsroboten på vei opp på dekk, fullastet med dyr fra havbunnen som skal veies, merkes, farges og settes tilbake på havbunnen i forskningens tjeneste.

Biografi for Kjersti Eline Busch 

Send inn tekst og bilder «

Lofotposten vil fortelle om smått og stort i Lofoten, men vi rekker ikke over alt. Har vi gått glipp av noe? Du kan bidra her!

Artikkeltags