Verdens største kaldtvannskorallrev - utenfor Lofoten

En uer svømmer rolig over verdens største kaldtvannskorallrev.

En uer svømmer rolig over verdens største kaldtvannskorallrev. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Det er nesten for godt til å være sant! En stor drøm har gått i oppfyllelse. Jeg er 60 sjømil vest for Røst og undervannsroboten Ægir har dykket ned til 340 meter under havoverflaten. Gjennom Ægir befinner jeg meg akkurat nå på verdens største kaldtvannskorallrev. Røstrevet.

Noen drømmer om å bestige Mount Everest, andre drømmer om late dager på en strand i Byske. Jeg har alltid drømt om å dykke ned under overflaten for å oppleve det sagnomsuste undervannskapet utenfor Lofoten og Vesterålen Og nå er jeg her - i toppen av den bratte bakken som ender 2500 meter under overflaten. Her, midt i Golfstrømmen slo de første øyekorallene seg ned rett etter forrige istid. Siden den gang har revet vokst og spredt seg, slik at det i dag framstår som en stor, fargerik oase på havbunnen.

Det er altså helt sant. Røstrevet er verdens største kjente kaldtvannskorallrev. 35 kilometer langt og 2,8 kilometer bredt fyller det et areal på størrelse med Flakstadøya i Lofoten. Selve grunnstrukturen i revet er laget av en korall som på norsk kalles øyekorall og på latin Lophelia pertusa.

For å lære mer om øyekorallen har jeg tatt meg en tur ned i hangaren på G.O. Sars. Her møter jeg Janina Büscher fra forskningsinstituttet Geomar i Kiel og Marina Carreiro Silva som kommer fra Azorene og som nå arbeider for Havforskningsinstituttet. Begge har spesialisert seg på øyekoraller. Janina er mest interessert i den levende delen av korallen, mens Marina har en forkjærlighet for døde øyekoraller.

Janina følger med på hvordan korallene puster.

Janina følger med på hvordan korallene puster. Foto:

Store deler av et kaldtvannskorallrev består nemlig av døde øyekoraller. Denne delen av revet er ved første øyekast grå og livløs, men når Marina viser meg en klump med grå, død korall, tar det ikke lang tid før jeg ser at det kryr av små levende dyr. Her er små sjøstjerner, kråkeboller og skjell. Dyr som finner beskyttelse i revets dype irrganger. Marina forteller at det døde revet er veldig viktig for andre dyr og er base for den levende delen av korallrevet.

Et stort sjøtre står ensomt på en høyde på Røstrevet 320 under havoverflaten.

Et stort sjøtre står ensomt på en høyde på Røstrevet 320 under havoverflaten. Foto:

Den levende delen av revet består av skinnende hvite og rosa øyekoraller med vakre polypper som blafrer i strømmen. Vakre, men giftige. Janina forteller at øyekorallen er i slekt med brennmaneter og at begge har brennende nesleceller som de bruker til å lamme uheldige dyr som kommer i deres vei.

I hangaren på G.O. Sars har Marina og Janina satt opp små forsøkskar der de plasserer levende og døde koraller. Her ønsker de å finne ut hvor mye korallene puster og spiser i løpet av ett døgn. Denne informasjonen er viktig for å forstå hvordan korallrevet vokser under normale forhold. Senere vil de gjennomføre et større forsøk, der de ønsker å finne ut hva som vil skje når havet blir varmere og surere.

Marina studerer levende dyr i døde koraller

Marina studerer levende dyr i døde koraller Foto:

Marina er veldig spent på resultatene og forklarer at de levende korallene kan få problemer med å vokse når havet blir surere, mens de døde korallene kan gå i oppløsning fortere enn de gjør i dag.

Mens Janina og Marina gjør seg ferdige med dagens forsøk, flyr Ægir videre over Røstrevet. Foran skjermen sitter entusiastiske forskere og lar seg rive med av den uutforskede havbunnen som åpenbarer seg under oss. Her er høye øyekorallrev, prangende sjøtrær, fargerike korallhager. Her er havmus og brosme. Plutselig dukker det opp en hel uerfamilie på en fargerik fjellhylle. "This reef has got is all!" utbryter korallforsker Sandra Brookes fra Florida State University.

Kjersti møter korallforskerne Janina Büscher og Marina Carreiro Silva i hangaren på G.O. Sars

Kjersti møter korallforskerne Janina Büscher og Marina Carreiro Silva i hangaren på G.O. Sars Foto:

Les mer om toktet til SALT:

Del 1: Skattejakt på havets bunn

Del 2: Korallrevet minutt for minutt

Del 3: Roboten Ægir flyr under vann

Kjersti Eline Busch

Kjersti Eline Tønnessen Busch fra SALT tar Lofotpostens lesere med på tokt med G.O. Sars. Gjennom åtte julidager skal et internasjonalt forskerteam studere kaldtvannskorallrev utenfor Lofoten og Vesterålen. Les mer om prosjektet FATE her: http://www.imr.no/forskning/prosjekter/fate/nb-no

Send inn tekst og bilder «

Lofotposten vil fortelle om smått og stort i Lofoten, men vi rekker ikke over alt. Har vi gått glipp av noe? Du kan bidra her!

Artikkeltags