Utforsket Lofotens særegenhet

Fint driv: Carolin Tønder traff bølgen godt.

Fint driv: Carolin Tønder traff bølgen godt.

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

LeserbrevVi kjente på det. Skletta midt imot. Vindusviskerne som jobba med å ta unna alt det kalde og våte som kom ned fra de mørke skyene i nord.

Vi skled lengre ned i buss-setene – vi på Breddeidrett. Vi ville ikke se ut. Vi ville ikke være her. Ikke nå. Siste uka i november. Vi kjente på det. Sterkere enn noen gang. Surfing var definitivt en dårlig idé.

Men det skjedde noe da vi kom inn i lokalene på Unstad Arctic Surf og slang oss ned i sofaene. Det lukta god mat. Vi kjente på det.

Vedovnen spredte varme og hygge. Stearinlysene skapte også stemning. Så kom de inn i rommet - Tommy Olsen og Marion Frantzen. De kjøpte oss. Lett. Og vi lot oss kjøpe.

Av historiene om surfinga her ute mot nordishavet. Vi kjente på det også. Det ekte engasjementet. Det autentiske. Trygghet og profesjonalitet. Lukta av kanelsnurrer, varm te og kaffe.

Breddeidrett

Breddeidrettselevene i 2. og 3. klasse på Idrettsfag har hatt sine to første av i alt fem dager med programfaglig fordypning (PROFF) dette skoleåret. Torsdag sist uke måtte alle 37 elevene ha én dag med surfing. Fredag valgte de mellom to økter med klatring, to økter rytmisk eller ei lang økt med surfing. Alle elevene overnattet på Arctic Surf Camp fra torsdag til fredag.

Så begynte vi å forstå det. Fokuset vi skulle ha på leken. På gleden. På lave skuldre. På livet i Lofoten. På å ri bølgene. Så da gjorde vi det. Lekte. I vårt nye klasserom. Og vi gleda oss over at det hadde blitt klart vær. Vi gleda oss over de rosa skyvene. Vi kjente vi gleda oss over de perfekte bølgene og at vi heia på hverandre. Vi gleda oss over de gode våtdraktene som var så varme at det dampa av oss. Vi surfa i skummet fra bølgene. Vi kom oss på kne og holdt balansen på brettet. Vi falt av brettet. Og fikk surfebrett i hodet og saltvatn fra nordishavet i magen. Men vi prøvde igjen.

Og så skjedde det. Det som vi kjenner enda. Som vi smiler av og forteller entusiastisk om til hverandre og alle vi kjenner. Da vi traff. Og stod på brettet og surfa. I Lofoten. I november. 20 minutter fra vårt vanlige klasserom. Vi kjente på det. Vi kjente vi levde. Surfing på Unstad var definitivt en fantastisk idé.

Så ble det ettermiddag og kveld. Badstue, badestamp. Gode senger i flotte rom. Middag med kveitesuppe, bacalao, kalkun, lam og riskrem til dessert. Ekte mat laga fra bunnen av.

Nordlyset som raste i grønt, hvitt og rosa over stjernehimmelen. Vi kjente på det også. Lofotens særpreg og unike muligheter. Vi kjente takk var et ord som kunne passe fint. Så takk til Tommy, Marion, Mimmi, Petter, Ole og Randi på Arctic Surf Camp som gav oss på Breddeidrett ekte vare og fantastiske dager. Vi kjente på det da vi kjørte hjem. Vi må nok tilbake.

Send inn tekst og bilder «

Lofotposten vil fortelle om smått og stort i Lofoten, men vi rekker ikke over alt. Har vi gått glipp av noe? Du kan bidra her!

Artikkeltags