LESERBREV: Slik oppleves det å være uten fastlege - konflikten om Osan legesenter må løses nå

Av

Jeg er litt engstelig, jeg er sjelden det men akkurat nå føler jeg meg faktisk litt usikker og en anelse oppgitt.

DEL

MeningerFor koronaviruset er ikke det som bekymrer meg mest, men det at jeg etter 46 år i kommunen og landet mitt er uten fastlege. Jeg og vel 1.600 med meg har ingen fastlege vi kan ringe til for å få hjelp, evt. medisin eller konferere om helsen vår hvis vi skulle bli syke.

Eller om det som feiler oss og forhistorien sykdomsmessig.

For å være ærlig om meg selv: Jeg må kunne ta blodprøver noen ganger i året, når hele kroppen blir veldig «influensk» og ikke fungerer normalt. Har av alle ting alt for mye jern i blodet og dette gjør meg litt dårlig slik i korte perioder. Det normale for et menneske er verdier opptil 3-4 gram jern i kroppen - jeg har hatt verdier over 300. Mesteparten fins i de røde blodlegemene, resten er lagret i lever, milt og beinmarg. Jernet har flere funksjoner, blant annet for opptak av oksygen. På lang sikt med overskudd av jern så kan dette føre til skader på indre organer, hvis man da ikke får tappet seg for blod. Jeg må bli kvitt jernet på en måte.

Oppi alt så preger dette meg ikke for mye, jeg trener, går på ski og svømmer litt. Studerer ved Handelshøgskolen i Bodø og har verdens godeste sønner, beste familien og venner og fineste kjæreste. Jeg føler meg oppegående og elsker å jobbe frivillig, være aktiv både psykisk og fysisk. Livet må jo gå videre og så lenge jeg får tappet blodet mitt av og til på Gravdal (som de forøvrig må kaste), da får jeg den eneste «medisinen» jeg trenger. Og så har vi de snille menneskene i Blodbanken som tilbød meg dette uten at de trengte det....

Med et alvorlig virus i luften, uten fastlege (og jeg har lest at min tidligere lege Jan Helge Olsen, at han sier han skal ha betalt om så halve prisen for utstyret ved legesenteret som Vågan Kommune har tatt over), så gjør det at det nå er helt stille ovenfor oss som pasienter/innbyggere meg bekymret. Skal økonomi og en konflikt i kommunen jeg selv bor i virkelig gjøre meg og så mange andre mennesker uten en «verge» slik?

Vi fikk forresten nylig brev fra HELFO om ny fastlege, men denne legen er borte fra appen Pasientsky pga. av denne konflikten vil jeg tro. Ingen svarer når jeg tar kontakt. Jeg forstår at det er nyanser og at partene er uenige og har en konflikt. Jeg forstår at det er en alvorlig pandemi som ryster verden og oss i Lofoten. Jeg forstår at vi kanskje ikke får all informasjon i saken, det er jo alltid to eller flere parter (min tidligere lege har forøvrig vært en dyktig lege for min del som pasient, det må nevnes i dette).

Jeg har tenkt en stund på dette og synes det er synd å få beskjed i Lofotposten om at jeg selv må ta kontakt med et annet legesenter, etter å ha fått tak i journalen min fra min tidligere lege som «ikke er der lengre», det gir meg en følelse av avmakt. Vi trenger å ta vare på vår helse og ha vår faste lege, det er vel et minimumskrav? Vi skal vel ha såpass sikkerhet og ha mulighet til å føle oss tatt vare på mener jeg personlig. Jeg håper at partene tar tak og får til en avtale, (eller får andre inn for å løse konflikten?) for videre drift av Osan Legesenter. Det er nok helt sikkert akkurat nå eldre som må vente i telefonkø allerede i et garantert «sprengt» legesenter i byen og syke mennesker som må ringe nødnummeret, når de egentlig først skal kunne høre trygge ord og råd fra legen sin. Jeg og de andre pasientene trenger våre leger tilbake. Spesielt i disse usikre virustidene er nok dette veldig viktig for veldig mange


Skriv ditt leserbrev her «

Si din mening om Lofoten, samfunnet og folket som bor her. Vi prioriterer lokale innlegg og lokale debattanter.

Artikkeltags