Takk til Fødestua: - På Gravdal hjalp de oss nyforelska, vettskremte og slitne foreldre med alt

Foto:

Av

For litt over ett år siden fødte jeg på Gravdal. Det var forferdelig vondt, selvfølgelig, men de første dagene på sykehuset var fantastiske.

DEL

LeserbrevJeg var i et behandlingsprogram for spiseforstyrrelser, var sliten, selvsagt, og hadde født på morgenen etter å ha vært våken to netter, jeg gråt og gråt og turte ikke bære ungen min fordi jeg var redd jeg skulle kaste han i gulvet. Normale tanker, vet jeg nå, men å ligge på sykehuset og ha den du har ventet på i ni måneder ved siden av deg i senga di, og føle det slik, det er tøft. Men på Gravdal fikk jeg støtte og omsorg uten like. Jeg fikk støtte til å forstå følelsene mine og bearbeide fødselen, og jeg fikk omsorg via tiden jordmødrene og barnepleierne der hadde til meg, babyen min og samboeren min. Den ene dagen skulle vi lære to av flere ammestillinger, og siden vi ikke rakk mer enn én ammestilling, fikk vi ta den andre dagen etter. Og dagen etter der igjen lærte vi å bade ungen vår. Jordmora som var med på fødselen pratet meg gjennom tiden fra vi kom inn til han ble født, en annen jordmor og en barnepleier gjorde det samme. Barnepleieren, det snilleste menneske på jord, som var der flere kvelder på rad, sa til meg at det jeg føler er helt normalt, og at det vil gå over. Og hun sa det hver kveld. Tross dette hadde jeg ingen barseltårer den fjerde dagen. Jeg hadde barseltårer hver dag i fire måneder. Hva om jeg hadde blitt sendt hjem etter to dager? Med sprengte bryster og vonde tanker?

Tidligere i år kunne vi lese at én av grunnene til fødselsdepresjon kan være kort liggetid på sykehuset etter fødsel. Og tall fra Folkehelseinstituttet viser at den gjennomsnittlige liggetida på norske sykehus har sunket fra 3,2 døgn i 2007 til 2,7 i 2016. For de som trenger det, er det viktig at de får tid og ro på sykehuset etter fødselen. Dette har stor betydning for ammingen. Ammehjelpen, en frivillig organisasjon, sier at henvendelsene dit har firedoblet seg de siste fem årene. Og flere ringer til ammehjelpen bare tre eller fire dager etter fødsel. Hva ellers skal hun gjøre, når hun er hjemme fra sykehuset, det ikke kommer hjemmebesøk av jordmor eller helsesøster, hun står der med blødende brystvorter og babyen skriker og skriker og skriker? Vi var heldige, vi fikk hjemmebesøk dagen etter vi kom hjem fra sykehuset, og jeg var hos helsesøster hver uke for å prate og for å ta testen for fødselsdepresjon. Hver uke snakket jeg også med min behandler for spiseforstyrrelser på telefon. Jeg tror jeg fikk en uvanlig god oppfølging.

På Gravdal hjalp de oss nyforelska, vettskremte og slitne foreldre med alt, og ba oss kle på han lille mer da vi gikk utenfor sykehuset for å se på sola i kaldt høstvær, han har jo ligget i 37 grader i rundt 40 uker. Jeg tror, eller jeg vet, at det ikke ville vært det samme på større sykehus. På større sykehus hadde vi mest sannsynlig blitt sendt hjem etter to korte dager, vi hadde ikke fått så god hjelp med amming og vi hadde ikke fått pratet så rolig og fint gjennom fødselen og den første tiden. På Gravdal lå ungen min lå opp ned i sengen og ammet et hardt og vondt bryst. Å føde på Gravdal var helt klart avgjørende for meg. Om jeg får velge, velger jeg Gravdal igjen.

Artikkeltags