Gå til sidens hovedinnhold

Lønnsforskjeller i Vågan kommune: – Kvinner og menn er like mye verdt

Artikkelen er over 3 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Våganavisa skriver den 7. februar om lønnsforskjellene mellom rektorene i Vågan kommune, en sak som også får oss i SV til å reagere.

Norsk arbeidsliv har tradisjonelt sett vært trygt, og det blir stadig mer likestilt. Dette skyldes en sterk fagbevegelse som sørger for gode avtaler og lovbestemmelser. Det er likevel et stykke igjen, og det gleder derfor oss i SV at Utdanningsforbundet stiller seg uforstående til lønnsforskjellene blant rektorene i kommunen, hvor noen av de kvinnelige rektorene som både har lengre ansiennitet og høyere utdannelse tjener dårligere enn flere av sine mannlige kollegaer. Dette er ikke greit, og vi i SV vil alltid sloss for likelønn.

Om ikke lenge skal kvinnedagen markeres, og tall fra SSB viser at også i 2018 vil status dessverre være at menn tjener mer enn kvinner både i private og offentlige selskaper, kommunen og i staten som heltidsansatte. Lønnsforskjellen er størst for heltidsansatte og de med høyere utdanning. I 2016 var heltidsansatte kvinners gjennomsnittlige månedslønn 87,5 prosent av menns. Den viktigste forklaringen på lønnsforskjellene er at arbeidsmarkedet er kjønnsdelt. Menn jobber i yrker som i snitt tjener bedre, og kvinner tar oftere deltidsjobber. Likevel er det ikke slik at deltid forklarer alt, noe også lønnsforskjellene blant rektorene er et eksempel på.

SV er et feministisk parti, og vi kjemper for et mer likestilt arbeidsliv. Det er godt kjent at økonomisk selvstendighet er nøkkelen til kvinnefrigjøring. Selv om Norge har høyere andel kvinner i arbeidslivet sammenlignet med mange andre land, er arbeidslivet fremdeles sterkt kjønnsdelt. Det er i dag blitt slik at det er vi kvinner som dominerer høyere utdanning, men fremdeles er 2/3 av alle ledere menn. Noe må definitivt gjøres, og jeg synes det er trist at ikke lønnsforhandlingsutvalget i fjor høst gikk inn for det økonomiske kvinneløftet som Utdanningsforbundet foreslo.

Når man ser på tallene ovenfor, må vi erkjenne at Norge ikke har nådd målet når det gjelder et likestilt arbeidsliv – ei heller Vågan kommune. Lik lønn for likt arbeid bør være en selvfølge, og lønnen må fastsettes på samme måte uavhengig om man er mann eller kvinne. Det betyr at kommunen må bruke samme kriterier for fastsettelsen av lønn for begge kjønn. Jeg stiller meg derfor undrende til hvordan en kvinne med lengre ansiennitet og høyere utdannelse da kan tjene dårligere enn en mann med kortere fartstid og mindre kompetanse – dette når de utfører samme type arbeid. Lik lønn for likt arbeid er så viktig, fordi det er med på å gi like muligheter på andre områder.

Denne saken viser at fagbevegelsen fremdeles trengs og at de gjør en viktig jobb. I tillegg viser den at man i 2018 har et stykke igjen før arbeidslivet er likestilt. Jeg håper at Vågan kommune nå tar tak i problematikken, og går foran som et godt eksempel i kampen for likestilling. Kommunen må etter min meningjobbe for å jevne ut lønnsforskjeller, ha fokus på å lyse ut hele og faste stillinger, samt praktisere lik lønn for likt arbeid.

Kommentarer til denne saken