Professor i statsvitenskap Hans Petter Saxi ved Nord Universitet sier til Lofotposten at det tradisjonelle er at velgerne i fiskerikommuner har en lav valgdeltakelse, og der befinner vel Lofoten seg.

Han sier videre at trenden er at jo bedre inntekt man har, jo bedre utdannelse man har, og jo eldre man er, så stiger valgdeltakelsen proporsjonalt. De unge er generelt vanskelige å få til å møte fram til valgurnene.

Miljøeffekten

– Men i år kan det store fokuset på miljø, og regjeringens mange uønskede reformer, ha medvirket til at flere har gått til stemmeurnene, også at flere unge har møtt fram til valgurnene, også i Lofoten.

– Tallene for resultatet til Miljøpartiet de Grønne (MDG) tyder på det, for de sanker mest unge stemmer. Men dette er selvsagt noe man i ettertid må forske på for å kunne være helt sikre.

«Payback»

– Jeg ser ikke bort fra at regjeringen i dette valget har opplevd å få et «payback» av velgerne, og at dette har ført flere velgere til valglokalet lokalt, nettopp fordi man er forbannet på en rekke upopulære reformer som er tredd ned over hodet på innbyggerne, spesielt i nord. Og disse reformene som tvangssammenslåing av kommuner og fylker, politireformen med nedlegging av lensmannskontorene, bunadsgeriljaens kamp for bedre fødetilbud lokalt, og ikke minst sentraliseringen i samfunnet generelt, noe valgvinner Senterpartiet har vært flink til å fokusere på, sier Saxi.

Ap-smekk

Arbeiderpartiet som det desidert største partiet i landsdelen gjennom alle tider har fått en smekk på fingrene, tror Saxi, og det skyldes at man har støttet en rekke av regjeringens upopulære reformer.

Saxi sier at den store valgdeltakelsen på Værøy og spesielt Røst er naturlig da det er kort vei til valglokalet, og man er veldig sosiale på små steder, så disse to kommunene kan i alle fall si seg noenlunde fornøyde med frammøtet, påpeker Saxi.

For dårlig

Han sier at frammøtet i Vestvågøy, Vågan, Flakstad og Moskenes er for dårlig, og her gjenspeiler nok den generelle regelen seg om en sammenheng mellom de tre faktorene lønn, utdanning og alder som rettesnor for nok et dårlig frammøte til valglokalet.

Frammøtet i Lofoten

Røst hadde ved valget i 2015 en valgdeltakelse på 76,6 prosent, som i år økte til hele 80 prosent.

Værøy hadde i 2015 en valgdeltakelse på 63 prosent, og dette økte til hele 71 prosent i år.

Moskenes er eneste kommunen i Lofoten som har mindre valgdeltakelse i år (56,3 prosent) enn i 2015 da 56,9 prosent stemte ved kommunevalget.

I Flakstad økte valgprosenten fra 56,2 til 62,9 prosent, noe som var en ganske bra økning.

Hjemmesitterne

Men den største kommunen Vestvågøy hadde i 2015 en valgdeltakelse på kun 57,8 prosent. Og det ble bare 58,2 prosent i årets kommunevalg.

Vågan har heller ikke mye å skryte av, med 54,9 prosent i 2015, og bare 58,1 prosent i årets kommunevalg.

De to største kommunene i Lofoten har derfor den største tilhengerskaren i «hjemmesitterpartiet».