De eldre har i dag, i større grad enn før, blitt en isolert gruppe. De blir stadig vekk skjøvet mer og mer ut av samfunnet som aktive og deltakende. De blir ekskludert, glemt, stuet bort i et hjørne av samfunnet, inn til en slags tilnærmet usynlig eksistensform for til slutt også å glemme seg selv.

Kanskje kan eldreomsorg i dag være et symbol på en tendens i vårt materialistisk orienterte forbrukssamfunn. Alt som ikke fungerer som det skal lenger, mister all verdi. Alt som ikke har nytte og bruksverdi lenger, blir raskt til søppel.

Forbrukssamfunnets høye giring har noen farlige konsekvenser. Egenverdi blir lettere fortrengt av nytteverdi. Den viktigste, og i særklasse, den morsomste kampen i valgkampen fant i år sted i Blesthallen. Søndag 27. august spilte lokalpolitikerne i Vestvågøy håndballkamp mot TH-laget til Blest. En kamp hvor meningen var så overtydelig, det var umulig å ikke ha det utrolig gøy, glemme resten av verden for noen øyeblikk, og bare rett og slett være der og kjenne på noen følelser som ikke alltid får komme opp i dagen.

På skolen i dag er det resultatene som teller. Ungdom lever med en følelse av et truende verdifall, og en tanke om at de er ubrukelige, hvis de ikke er blant de beste eller mest populære, i den forstand at de kan lage en salgbar profil på sosiale medier. Det er ingen i dag som slipper unna markedets logikk.

I en sirkulær økonomi er det meningen at produktene skal leve lenger, så lenge som mulig egentlig, reparert, brukt om igjen til noe annet, plukket fra hverandre og satt sammen igjen med ny bruksverdi. Men for seg selv gir ikke en sirkulær økonomi en overordnet grunn til å respektere materialene, energien, ressursene og naturen som alt hentes fra noe mer enn før. Tvert i mot kan sirkulær økonomi, paradoksalt nok, føre til mer forbruk, ikke mindre. I det enkelte produkter blir miljømerket, kan man jo lett bli villedet til å tro at forbruket da er blitt grønt, rent og problemfritt. Slik nyere bensinbiler som bruker mye mindre drivstoff ikke leder til mindre forbruk, men bare at man får en grunn til å kjøre mer og lengre.

For at den sirkulære økonomien skal få ønsket effekt, må egenverd igjen få den plassen den fortjener. Eldre personer og mennesker med funksjonsnedsettelser og unge som faller utenfor, har en udiskutabel og ukrenkelig egenverd hinsides popularitet og nytteverdi på markedet, og fortjener å bli trukket med i sammenhenger og et sosialt liv som gir glede, tilhørighet, stolthet og selvrespekt. Det må bli anledning til å sirkulere mer på samfunnets og fellesskapets arenaer og møtesteder før man blir erklært for verdiløs. Men da behøves nettopp flere slike mulige møter, på ulike arenaer og møteplasser. Det kan kommunen, sammen med næringslivet, foreninger og andre organisasjoner og institusjoner legge til rette for. Slik vi også behøver gjenbruksstasjoner, hyggelige lokaler hvor det er mulig å reparere det som er ødelagt, Makerspace, BUA og for eksempel Røde Kors, trenger vi flere sosiale arenaer hvor mange flere enn i dag får mulighet til å delta og dra hjem igjen med en god følelse i magen.

Det er spesielt en begivenhet jeg kommer til å huske lengre enn alle andre fra siste års kommunestyremøter. Etter lunsj på et møte i vår, kom senilkoret innom for å synge for oss. Etter to sanger var ikke et øye i salen tørt, det føltes som en skjør kontakt av en annen orden, langt hinsides hverdagslige bekymringer, og kanskje et lite hint om hva som har betydning, før alt går i glemmeboken for godt.