Lofoten er god på bosetting

En kvinne lager seg mat blant flere tusen migranter som holder til langs veien fra Moria til byen Mytilene på Lesvos, tirsdag 15. september.

En kvinne lager seg mat blant flere tusen migranter som holder til langs veien fra Moria til byen Mytilene på Lesvos, tirsdag 15. september. Foto:

Av
DEL

LederDette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.Situasjonen rundt flyktningene fra Moria-leiren ble med ett et nasjonalt anliggende her til lands. Regjeringens beslutning om å ta i mot kun 50 flyktninger skapte en hel del forundring over hele landet, og også her i Lofoten.

Siste ord er trolig ikke sagt, for her ser det ut til å være veldig lang mellom oppfatningene ute blant folk, og beslutninga til Erna Solberg og hennes regjeringskolleger. Ser man på muligheten til å ta i mot flyktninger her i Lofoten, så er den god. Både Vågan og Vestvågøy har sterke fagmiljøer på bosetting av flyktninger og innvandrere, selv om de i de siste årene har blitt nedskalert som følge av få flyktninger.

Vågan Innvandrer og Opplæringssenter (VIO) er likevel fortsatt en stor ressurs, og det samme er er Flyktning- og Innvandrerenheten i Vestvågøy kommune. De har fått den faglige styrken gjennom flere år med mottak og bosetting, og selv om utfordringene er mange, så har likevel dette forløpt godt her i Lofoten.

De gode historiene er langt flere enn de dårlige, og det er mange innbyggere i våre lokalsamfunn som nå deltar fullt ut i samfunnslivet og det er sågar mange som driver egen næring og har folk i arbeid. Ser man på de unge, så tas de naturlig opp i samfunnet gjennom skole, idrett og fritidsaktiviteter. Her er det knapt noen gnisninger, og nær sagt alle lofotungdommer er forbilledlig fargeblinde. De ser person, og ikke farge.

Vi får derfor tro at de to store lofotkommunene vil være interessante steder for å få til vellykket bosetting når tallet trolig blir justert etter påtrykk fra landets ordførere.

Men akkurat nå har Norge fjernet seg så langt unna Marte Svennerud som det går an å komme. Marte Svennerud var hun som sa "Itte no knussel, je tek dem alle sju", skrevet av Barbra Ring i en hjertevarm julefortelling vi nordmenn elsker.

Det er ikke mer enn to måneder til vi begynne å stelle til jul her på bjerget, og hvis vi fortsatt skal bedrive høytlesing om Marte Svennerud, må nok antallet flyktninger fra Moria-leiren oppjusteres noe.

Skriv ditt leserbrev her «

Si din mening om Lofoten, samfunnet og folket som bor her. Vi prioriterer lokale innlegg og lokale debattanter.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken