Lofoten har startet arbeidet med å bli en lavutslippsregion, og Lofotrådet har i 2020 vedtatt en grønn vekststrategi – Lofoten De Grønne Øyene 2030 – med overordna mål og forutsetninger. Oppfølging og konkretisering skal skje etter veikart som er utarbeidet for de 6 programområdene i vekststrategien. Dette er handlingsplaner som kommunene i Lofoten skal slutte seg til og følge opp.

Veikartene beskriver noen premisser som er virkelighet også for Lofoten:

  • Overgang til fossilfri transport vil bli lønnsomt og styrke konkurranseevnen
  • Produktenes klimafotavtrykk påvirker markedsverdien
  • Reiseliv og friluftsaktiviteter medfører slitasje på verdifull natur
  • Landbruk, havbruk, kystfiske og reiseliv er særlig sårbare for klimaendringer og markedstrender
  • Kompetansebygging, langsiktighet og helhetlig bærekraft (økonomisk, sosial og miljømessig) er viktig for næringsliv og kommuner

Noen synes det er vanskelig å forstå det grønne skiftet på grunn av litt ukjent språkbruk. Ord som sirkulærøkonomi, energieffektivitet og naturpositiv økonomi kan høres komplisert ut, men lar seg greit forklare. Dette er jo småtteri sammenlignet med mange nyord som strømmer mot oss i markedsføring og ulike media. SV mener det er uklokt å avspore debatten med å skylde på språket, når det er reelle utslippstall og utfordringer for Lofoten som ligger i bunn. Det er heller ikke hold i påstander om at vekststrategien og veikartene har for mange eller urealistiske mål og tiltak. Næringsliv, politikere og andre interesserte er invitert i flere runder, og deres innspill er tatt med.

Veikartene er skrevet for ulike målgrupper. De har klare og konkrete mål og delmål, f.eks. at alle kommunene skal ha klimaregnskap innen 2023 og at produkter som kjøpes skal være miljøsertifisert innen 2025. For fiskeri er et mål at hele verdikjeden av kystfanget fisk skal klassifiseres som klimavennlig iht internsjonal standard. Dette kan styrke kystfiske som næring. Landbruk og havbruk skal ifølge veikartet/ handlingsplanen redusere utslipp til luft og vann med ny teknologi, og ha redusert miljø- og klimafotavtrykk ifm gjødsling, lakselus m.m.

Norge skal kutte klimautslippene med minst 50 % innen 2030. Lofoten ønsker å bli en foregangsregion og nasjonal pilot for grønn omstilling. Da må vi få opp tempoet. Stadig flere områder i Norge og i andre land satser på grønn teknologi og verdiskaping. Tre av ti reiselivsbedrifter i Møre- og Romsdal har ifølge NHO gjort tiltak for å bli mer klimavennlige.

Samarbeid mellom flere fagmiljø har gitt Lofoten god kunnskap og startposisjon for å bli en region med fremtidsretta og klimavennlig utvikling. Det jobbes i klimanettverk for kompetanse og klimaregnskap i kommunene, og det har vært grønn energiuke i Lofoten og ulike faglige samlinger med lokalt næringsliv. Det pågår kartlegging av klimautslipp fra kystfiske, og det skal testes ut ombygging av sjarker og andre kystfartøy til lavutslipp. Likevel er Lofoten er så vidt kommet i gang med grønn omstilling og klimasatsing i praksis. F.eks. har har ingen større næringsbygg eller kommunale bygg i Lofoten montert solcellepanel, til tross for historisk høye strømpriser. Og det er ingen elbusser i sikte langs vegene enda, sjøl om dieselprisen øker og klimakravene strammes til.

Det må derfor arbeides målrettet for å holde tempo i oppfølging av den grønne vekststrategien, og komme i gang med konkrete tiltak for å bygge ny kunnskap og verdiskaping. Veikartene som er utarbeidet kan bli gode verktøy og starthjelp for grønn omstilling og utvikling i Lofoten.