Stadig færre døper ungene sine i Lofoten, nå vil kirken vite hvorfor

Navnefest humanetisk på Leknes i Meieriet kultursenter. Her får Oliver Hamilton Olsen navnet sitt sammen med mamma Therese Henriette Berg og pappa Pål Hamilton Olsen.

Navnefest humanetisk på Leknes i Meieriet kultursenter. Her får Oliver Hamilton Olsen navnet sitt sammen med mamma Therese Henriette Berg og pappa Pål Hamilton Olsen. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Stadig færre kirkemedlemmer døper ungene i kirken.

DEL

I 2017 ble 62,1 prosent av dem som ble født i Vestvågøy døpt i kirkene – en nedgang fra 65,4 prosent i 2016.

I Vågan sank andelen døpte i kirken fra 60,4 prosent i 2016 til 54,8 prosent i fjor.

I de to kommunene ble det født henholdsvis 124 og 104 barn i 2017.

I Flakstad og Moskenes ble under halvparten av de nyankomne verdensborgere døpt i kirken. I begge kommunene ble det født under ti barn i fjor. I begge kommuner er det menigheter utenfor statskirken, og som ikke bruker kirken til dåp, konfirmasjon og begravelser.

Undersøker

Prost i Lofoten, Kristine Sandmæl, mener et utviklingstrekk gir grunn til bekymring for Den norske kirke.

– Det er når begge foreldrene er medlemmer av statskirken, men velger ikke å døpe barnet i kirken. Vi ser at stadig flere foreldre over hele landet velger å ikke døpe barna, selv om de er medlemmer av kirken. Kirken planlegger en nasjonal spørreundersøkelse for å få svar på hvorfor, sier Sandmæl.

Hvilket inntrykk har du av hva som er grunnene?

– En forklaring vi møter er at foreldrene vil la barnet selv velge når det er gammelt nok. Andre synes forventningene til dåpsselskap er høye, og kan bli kostbart. Det å ikke velge for barnet er jo også et valg, i og for seg. Det handler om foreldreansvar. Foreldre tar jo mange valg på vegne av barna, men jeg respekterer og forstår hvorfor de tenker slik. Undersøkelsen vil forhåpentligvis gi oss noen svar som kan være grunnlag for en videre diskusjon. Lofoten har dessuten tilflytting av folk med andre livssyn og religioner som også gir seg utslag på dåpstallene i kirkene sett i forhold til befolkningsgrunnlaget.

Sandmæl møter oftest foreldre som har reflektert rundt valg av markering når barnet skal få sitt navn.

– Tidligere var dåp i kirken mer spesifikt en lite diskutert tradisjon. Nå er mitt inntrykk at de fleste foreldre tenker grundig gjennom hva de skal velge, og hvorfor, før de bestemmer seg.

Hun minner samtidig om at kirken står sterkt i Lofoten. På Røst er 86,7 prosent av innbyggerne medlemmer, i Vestvågøy 80,6 prosent. De øvrige kommunene ligger rundt 73–74 prosent, som er rundt landsgjennomsnittet.

– I hele Sør-Hålogaland bispedømme står folkekirken relativt sterk, sier Sandmæl.

Navnefest

Kirken og menigheter utenfor kirken er ikke alene om å tilby seremoni knyttet til å gi en unge navn. Siden 2007 har Humanetisk Forbund arrangert navnefest i Lofoten. Inger Johanne Arctander har hatt ansvaret i flere av disse årene.

– Vi har arrangert navnefest for 32 barn siden starten. Jeg vet at det har vært lignende arrangement før 2007. Dette er et tilbud til foreldre som ønsker en seremoni når barnet får navn, men som ikke vil ha den i kirken, sier Arctander som har vært seremonimester ved flere av navnefestene for Lofoten.

Årets navnefest ble gjennomført første helga i oktober i Meieriet kultursenter. Fra neste år og i årene framover blir festen siste helgen i august.

– Vi skal holde oss til en fast helg for å gjøre det mer forutsigbart. Vi har sett for oss to navnefester i Lofoten i løpet av året, men foreløpig er påmeldingene for få. Men navnefest i regi av Humanetisk Forbund er et tilbud som er kommet for å bli. Vi mener det er viktig å gi et tilbud til de som ønsker å markere med en navnefest, men som ikke vil ha det i kirken, sier Inger Johanne Arctander.


Artikkeltags