Ekspertene forteller hva slags mat småfuglene ønsker seg til jul

VARIERT FUGLEMAT:  Oddvar Heggøy har et stort hjerte for fugler, mens Martin Eggen er sulten på meiseboller.Alle foto: Jon Olav Larsen

VARIERT FUGLEMAT: Oddvar Heggøy har et stort hjerte for fugler, mens Martin Eggen er sulten på meiseboller.Alle foto: Jon Olav Larsen

Artikkelen er over 2 år gammel

Hva slags mat ønsker småfuglene seg til jul? Det har vi spurt to av Lofotens fugleeksperter om.

DEL

- Det er spennende å tilrettelegge for å få en god foringsplass med stort mangfold. Forskjellige fugler har ulike krav både når det gjelder habitat og mat, sier Martin Eggen fra Ramberg. Han har kontordag hjemme hos Oddvar Heggøy på Gravdal i dag. Begge jobber i Norsk Ornitologisk Forening. Martin som naturvernrådgiver og Oddvar som førstekonsulent i foreningens fagavdeling.

Har de to ornitologene noen gode råd når Lofotposten har møtt opp for å konsultere dem om fugleforing? Er julenek bra?

- Det er bare noen få arter som spiser av julenekene. Som gulspurv, dompap og gråspurv. Og om man samtidig forer med solsikkefrø, så foretrekker dompapen og gråspurven ofte det. Solsikkefrø er ekstremt energirike, og det viktigste man kan ha på foringsplassen, forklarer Martin og Oddvar.

Fuglevennlig tradisjon

Men de understreker at julenek er en fin dekorativ og fuglevennlig tradisjon. Før i tiden, da det ikke bare var å gå på butikken og kjøpe solsikkefrø, gikk man på låven og hentet en bunt med korn.

- Kjøper man julenek, er det viktig å sjekke kvaliteten på dem. Ofte har mye korn falt av, og da er det jo ikke noe mat igjen, er Martin sitt tips.

Og kanskje kan du lokke til deg en gul spurv med juleneket? Gulspurven klarer ikke bryte opp skallet på solsikkefrø, og den trives godt i neket. Selv om den er vanlig i innlandet i Nordland, ser vi ikke mye til den her ute på øyene. Men desto morsommere er det når den kommer på besøk.

Tiltrekk sjeldne fugler

EPLETRE: Gammel frukt kan tres inn på greiner og tiltrekke seg blant annet trost og sidensvans.

EPLETRE: Gammel frukt kan tres inn på greiner og tiltrekke seg blant annet trost og sidensvans.

Med sin beliggenhet ute i havet, er Lofoten en bra plass for å se sjeldne fugler, eller «bomber» som de gjerne kalles, som lander her under trekket etter å ha møtt storhavet. Om høsten er dette gjerne fugler som har kommet for langt vest på sin tur til overvintringsområdene i sør, noe østlige vinder kan bidra til.

- Det gjør det ekstra interessant å fore fuglene i Lofoten! Noen av fuglene som lander i Lofoten under høsttrekket kan bli igjen, og dermed har vi også potensial for å få sjeldenheter på foringsplassen om vinteren. Dessuten trekker en del fugler ut til den mildere kysten når det blir kaldt i innlandet, røper Martin som er en bombejeger av rang.

For to år siden smalt det godt i en hage på Ramberg i slutten av oktober, da en foringsplass fikk storfint besøk av en mongolturteldue. Denne skjønnheten hører hjemme i Asias fjellskoger! I det nordlige og vestlige Europa er mongolturteldua et uvanlig syn.

- Typisk eksempel på en sjelden gjest fra øst. Den dukket opp da den første snøen kom, nevner Martin. Det er nesten som vi hører blodet hans bruse når han prater om disse fjærledde vesenene fra fjerne himmelstrøk. Å oppdage noe så eksotisk i hagen, kan for fuglefolk sammenlignes med besøk fra en annen planet. Pulsforhøyer deluxe!

Sjanse for gråspett

Utstyr: Fuglebok og kikkert er essensielt når man forer fugler mener ornitologene Oddvar (til venstre) og Martin

Utstyr: Fuglebok og kikkert er essensielt når man forer fugler mener ornitologene Oddvar (til venstre) og Martin

Det er også artig å finne lokale rariteter på foringsplassen. I vinter blir det kanskje større sjanse for å få gråspetten på besøk. En stor grønn og grå hakkespett. I Lofoten finnes den vanligvis kun i Vågan, men i høst har det vært mange av dem i hele Vest-Lofoten. Værøy fikk sin første observasjon av arten noensinne i slutten av september.

- Gråspett hekker i Vågan, men det har vært så mange av dem i Lofoten i høst, at de vi ser nå, kommer nok lenger borte ifra. Invasjoner skyldes ofte at det er lite mat der de pleier å være, gjerne kombinert med god ungeproduksjon, forteller Oddvar før han fortsetter å øse ut av sin nærmest bunnløse kunnskapsbrønn.

- Gråspetten kommer nok ikke til foringsplassen sånn helt uten videre. Man må ha den rette maten der. For å lokke den til hagen kan man feste talg, spekk eller meiseboller til trestammer for eksempel med grov netting og ståltråd, er Oddvars råd.

Han og kollega Martin avslutter med en oppfordring til fuglematende mennesker. - Bli gjerne med i hagefugltellingen som Norsk Ornitologisk Forening gjennomfører sist i januar hvert år. På den måten får foreningen god oversikt over hvilke fugler som besøker foringplasser om vinteren og om trender i bestandene til disse artene. Mer info kommer på birdlife.no.

MARTIN OG ODDVARS BESTE FORINGSTIPS:

1. Fuglene vil ha busker eller trær nær foringsplassen, hvor de kan spise i fred, eller raskt skjule seg om en fare truer.

2. Foringen må ikke ligge helt inntil et potensielt skjulested for katter, sånn at en katt kan ligge skjult og ta fuglene.

3. Solsikkefrø bør være hovedføden på foringsplassen. Ikke kjøp solsikkefrø som er helt sorte, de er ikke egnet som fuglemat. Skallene bør ha mye hvitt på seg.

4. Det nest viktigste på foringsplassen er fett, for eksempel i form av meiseboller.

5. Knus noen av meisebollene og strø dem på et tørt foringsbrett slik at de blir tilgjengelige også for svarttrost, rødstrupe, munk og andre fugler som ikke er like akrobatiske som meiser.

6. Legg ut variert fôr for å tiltrekke flere arter. For eksempel er nøtter, gammel frukt, brødsmuler og villfuglfrøblanding bra. Unngå veldig salt mat.

7. Spør på butikken etter gammel frukt som skal kastes, gjerne epler og pærer. De kan legges på bakken, men også henges opp på trær og busker med ståltråd eller ved å dele dem i to og tre dem inn på greiner. Dekorativ fuglemat!

8. Samle rognebær om høsten og legg dem i fryseren. Om vinteren kan de glede bærspisere på foringsplassen.

9. Hold fuglebrettet rent og sørg for at fuglematen ikke blir våt. Fuktig mat som fugler skiter i, gir grobunn for spreding av sykdom blant fuglene.

10. Med en foringsautomat hindrer man både at fuglene skiter i maten, og at skjæra gafler i seg alt.

FEM KJENNINGER PÅ FORINGSPLASSEN:

Kjøttmeis

Svært vanlig året rundt i Lofoten. Hekker i all slags skogsterreng og i hager. Er gjerne den hyppigste gjesten på foringen. Elsker solsikkefrø og andre frø, peanøtter og fett. Vinterstid kan den spise fett og kjøtt fra kadavre den finner ute i naturen, derav navnet.

Granmeis

Vanlig året rundt i Lofoten. Hekker i barskog og krokete bjørkeskog. Ofte på foringsplasser, men man ser gjerne ikke flere enn to av gangen. Spiser det samme som storebror kjøttmeis.

Grønnfink

Svært vanlig hekkefugl i Lofoten, i skog og buskterreng, også i tettsteder. Hardfør og opptrer i varierende antall om vinteren, noen ganger ser man store flokker. Hiver innpå med solsikkefrø, og tar gjerne også andre frø og peanøtter.

Dompap

Vanlig året rundt i Lofoten. Hekker i bar- og blandingsskog. Stillferdig, og har et tilbaketrukket levevis. Spiser solsikkefrø og andre frø. Kan også dukke opp i juleneket.

Svarttrost

Vanlig hekkefugl i Lofotens barskoger. Mer fåtallig om vinteren, men fast innslag på noen foringsplasser. Som andre troster, søker den næring mest på bakken. Spiser gjerne brødsmuler, fett, frø og gammel frukt, for eksempel epler og pærer.

Kilder: Håndbok for fuglevenner (Aschehoug), Gyldendals Store Fugleguide og Norsk Naturhåndbok (Cappelen).

Artikkeltags