Droner og glidere vil kunne avsløre framtidig algeoppblomstring

Droner over havområder og glidere i sjøen vil kunne oppdage algeoppblomstring på et tidlig stadium, slik at oppdretterne varsles slik at de kan treffe tiltak før fisken starter å dø i merdene.

DEL

Dette forteller professor og seniorforsker Stig Falk-Petersen ved Akvaplan Niva og Norges arktiske universitet i Tromsø (UiT).

Han sier at den moderne droneteknologien som i dag finnes med overføring av data i sanntid, kan være et nyttig bidrag til å varsle framtidige naturkatastrofer, enten det er relatert til olje eller biologiske tilstander.

Samarbeid

Tirsdag ettermiddag på Andøya presenterte Andøya Space Center og Akvaplan-niva i Tromsø planene for å etablere en teknisk base for luft- og havgående droner, som tenkes lokalisert til miljøet ved nettopp senteret på Andøya.

– Skulle dette bli en realitet med permanent overvåking, vil disse dronene kunne gi et tidlig varsel ved en ny situasjon med algeoppblomstring, lik det vi har sett de siste ukene i Sør-Troms og nordre Nordland, sier Falk-Petersen.

Prosjekt i havn

De siste ukene har et større forskningstokt vært i gang i Vestfjorden og i havområdene fra Røst i sør til Andøya i nord.

Forleden ble disse havgående gliderne med forskningsutstyr som styres via satellittkommunikasjon og mobildatasystemer, tatt opp fra sjøen ved Andøya etter endt tokt i havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen.

Disse gliderne har automatisk samlet inn data fra overflaten og havdyp i disse havområdene, og man har blant annet registrert store mengder raudåte i området under dette prosjektet. Systemene registrerer også plankton, krill, fiskelarver, fisk, kval, vind, havstrømmer, overflatetemperatur, oksygeninnhold, surhetsgrad (Ph), saltholdighet i vannet, og mye mer.

Base Andøy

– Vi trengte en teknisk base for dette, og Andøya Space Center er en samarbeidspartner vi nå kan jobbe videre med. De har en stor flåte av droner som kan overvåke havområdene fra luften, mens våre havgående glidere (droner) opererer i sjøen og kan ta prøver og samle data om alt mulig fra havstrømmer, saltholdighet, fiskeforekomster, temperatur, algevekster med videre, sier Falk-Petersen.

Dataene samles inn i sanntid og overføres direkte til datasystemer hos Kongsberg Maritime, der forskerne får tilgang til disse.

Internasjonalt

Dette har vært et samarbeidsprosjekt mellom universitetene i Tromsø, Bergen, Oslo, Bodø, samt DNMI, University of Britisk Colombia, Institute og Marin Research, Marine and Freshwater Research Institute Island, Institute of Osceanology Chinese Academy of Science, University of Strathclyde, Shanghai Jiao Tong University, Institute of Osceanology Poland, AWI, Uni Research og NIVA. Partnere har vært Kongsberg Maritime, Christian Michelsens Institutt, Offshore Sensing, Maritime Bobotics, Calanus og Aanderaa.

Varsle algefelt

Falk-Petersen sier at alle data kan settes sammen, og man får da et meget kompleks og nøyaktig bilde av forholdene i sjøområdene man kartlegger.

– Dette konseptet vil kunne danne basis for tidlig varsling av algeoppblomstring. Samt undersøke hvilke områder som er truet av alger, og hvilke områder som er trygge for fisken å stå i merdene.

– Det eneste sikre vi vet er at dette med algeoppblomstring kommer tilbake. Det kan gå ett år, fem år eller 30 år, men det skjer igjen. Og med så store oppdrettsverdier i sjøen som det er snakk om nå og i framtida, så vil en slik overvåking av havområdene være ei lønnsom investering.

– Systemet kan også brukes til å oppdage oljesøl og annen forurensning i havstrømmene, sier professor og seniorforsker ved Norges arktiske universitet i Tromsø (UiT), Stig Falk-Petersen, til Lofotposten.

Artikkeltags