Gå til sidens hovedinnhold

Vi skal ikke så mange tiår tilbake i tid før begrepet «gaven til den som har alt» ennå ikke var oppfunnet

Artikkelen er over 5 år gammel

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Du må ikkje frys! Det ligger i ryggmargen vår å si det.

Vi strikker pledd og nusselige ullklær som ikke klør til de minste. Selv de som kommer altfor tidlig og ligger i kuvøse får ofte strikka lue og plagg på deg.

Vi frykter gjennomtrekk. Det blir man visst sjuk av. Man skal ikke være “meillabær”, man skal ikke gå i “bærleggan”. I tillegg til ull under og ull over, har vi toveis stretch skalljakker med Dermizax, vi har Gore Tex sko med hurtigtørkende for og gripesåler. Vi klarer oss gjennom vinteren.

I høst har vi fått gjester som kom hit uten klær som egner seg til årstiden. De kom i buss, de kom i fly. De kom langveis fra, og nå sitter de ventemodus på rorbuanlegg og hoteller. Sommertida er over. Hver dag blir det mørkere og mørkere – og kaldere.

Lofotingene har mobilisert på en fabelaktig måte. Dyktige frivillige har ledet an og organisert mottak av klær og utstyr, og vennlige sjeler har oppsøkt mottakene med alt fra hårfønere til sjakkspill. Noen tar seg tid til å snakke med dem som er kommet og lar dem fortelle sin historie. Andre har til og med tatt dem med på kafé!

I sosiale medier og rundt novva hører vi også om engstelse for flyktningene. Hvem er det egentlig som kommer hit? Er de virkelig i nød? Er de takknemlige for det Norge tilbyr? Er de farlige? Hva koster dette oss?

Vi skal ikke så mange tiår tilbake i tid før begrepet “gaven til den som har alt” ennå ikke var oppfunnet.- Ingvil Valberg Tallaksen

Julemarsipanen er allerede i butikkene. Det nærmer seg høytida der det for oss handler om å være sammen med familie og venner – og for mange er også gaver en viktig del av julefeiringa.

Sosiologisk er gaveutveksling en ganske avansert mekanisme mellom mennesker. Hvem gir man til, hva man gir og hva man får tilbake sier mye om forholdet mellom folk.

Det er stas å få gaver, både de gavene man virkelig trenger, men også gaver som ikke er nødvendige, bare hyggelige – for hvor mange sett grytekluter og slips trenger en familie egentlig …?

Ofte er tanken bak – omtanken – og ikke det som ligger inni gavepapiret som gjør mest inntrykk på oss.

Når noen gir bort noe de har laget selv, gir de bort mer enn noe materialistisk. De gir bort tid og omtanke til mottakeren. “Det er en lykke i livet som ikke vendes til lede: Det at du gleder en annen, det er den eneste glede” sier Arnulf Øverland i “Hustavle”.

Ofte er tanken bak – omtanken – og ikke det som ligger inni gavepapiret som gjør mest inntrykk på oss.- Ingvil Valberg Tallaksen

Vi skal ikke så mange tiår tilbake i tid før begrepet “gaven til den som har alt” ennå ikke var oppfunnet. I høst har vi mulighet til å glede oss over å gi til noen som ikke har alt. Vi kan gi gaver som varmer både tær, fingre og hjerter.

Også denne høsten skal Lofotposten skrive om strikking og håndarbeid under merkelappen #lofotenstrikker. I år hekter vi på #gaversomvarmer. Strikker du gaver til venner, familie eller fremmede, fortell oss gjerne om det!

Vi samler bilder fra lesernes varme produksjon via bildetjenesten Instagram og på våre nettsider. Bruk #lofotenstrikker og/eller #gaversomvarmer når du laster opp bilder på Instagram (ikke som kommentar). Bilder kan lastes opp direkte: lofotposten.no/gaversomvarmer eller lofotposten.no/lofotenstrikker!

Vi gleder oss til å fortelle historier om gaver som varmer og i mellomtida: Dokk må ikkje frys!

 

Kommentarer til denne saken