Banksjefene ser lyst på utviklinga i Lofoten: – Det er gode tider i fiskerinæringa, men det er grunn til et lite varsko

Elisabeth Fredriksen i DnB i Lofoten og Vesterålen og Geir Bringsli i SpareBank1 Nord-Norge i Lofoten er enige om at mye går bra både i Lofoten og i fiskerinæringa.

DEL

DnB la i vinter fram Indeks Nordland i Svolvær der bildet er at Lofoten jevnt over går svært godt. Den samme overordna tendensen kom fram da SpareBank1 Nord-Norge presenterte konjunkturbarometeret under Agenda Nord-Norge i fjor høst.

Lederne for de to største bankene i Lofoten er klare på at man i 2019 fortsatt har gode grunner til optimisme i regionen.

– Det er uten tvil fint å både bo og virke i Lofoten, mener banksjef Geir Bringsli i SpareBank1 Nord-Norge i Lofoten.

Elisabeth Fredriksen er banksjef i DNB i Lofoten og Vesterålen for bedriftsmarkedet. Banken er tungt inne på fiskeri, og Fredriksen er klar på at næringa går godt.

– Det er mye positivt når man ser på den investeringslysten som er nå. Samtidig er det en liten tankevekker at det betales veldig godt til fiskerne, det kan ha sammenheng med mange ting og også at kvotene har gått ned, vi merker at kampen om råstoffet har hardnet til de siste ti årene, sier hun.

Den tendensen merker også Bringsli.

– Spør du fiskekjøperne sier alle at den største utfordringen er å få tak i råstoffet. Kvotene går ned og så kompenserer prisene for det, sier han.

Strukturering på land

Det gir utfordringer for de tradisjonelle fiskebrukene på land.

– Regnskapstallene taler for seg selv, lønnsomheten har vært for svak i en årrekke. Nå har det vært en strukturering på flåtesida, nå pågår det en tilsvarende strukturering på land, sier Fredriksen.

Et eksempel er Riksheim Fisk i Henningsvær som nylig er kjøpt opp av Myre Fiskemottak og Saga Fisk. De har gitt uttrykk for at man vil blant annet levere råstoff til filetfabrikk i Vesterålen og tørrfiskproduksjon i Lofoten.

– Jeg tror på sikt at flåte, land og salgsleddet vil samarbeide tettere. Det vi ser i Henningsvær nå er et bilde på det; de har både interesser på flåte, de har aktivitet på land og de har salgsleddet, mener DNB-sjefen.

Hun trekker også fram at det er mange investorer, blant annet med bakgrunn i gode tider i laksenæringa, som vil pumpe kapital inn i fiskerinæringa. Det bidrar også til strukturering på landssida.

Det mener hun også er en nødvendig utvikling.

– Det har vært ei positiv utvikling de siste årene, det vi ser nå med strukturering er helt nødvendig for å styrke næringa totalt sett og få mer lønnsomhet på land.

Flere redere i Lofoten satser nå på nye og mer moderne fiskefartøy. Det er et bilde på en stor lyst til å investere.

– Det er stor investeringsvilje i nye båter. Vi ser også at mange av de store kystrederiene ønsker å ta del i det som skjer på landsida, dette er egentlig en prosess som går alle veier nå, peker Elisabeth Fredriksen i DNB videre på.

– Står fjellstøtt

Lofoten er tradisjonelt sett forbundet med fiskeri. De siste årene har reiselivsnæringa vokst i takt med stadig flere besøkende i regionen.

Det er planer om en rekke ulike hoteller i Lofoten, blant annet ønsker investor Christian Ringnes å bygge et nytt høyhus. Thon skal i gang med sitt andre hotell i Svolvær om kort tid.

Både Bringsli og Fredriksen mener fiskerinæringa står seg godt i regionen fortsatt.

– Fiskerinæringa står fjellstøtt, og enda mer støtt nå enn på mange år. Vi har vært inne i en bra syklus nå. Vi har også bra med komplementære næringer her med reiseliv og turisme som et eksempel. For turismen er det bra at det er liv i lokalsamfunnene, og at det ikke bare er kulisser, mener Bringsli.

– Jeg tenker at fiskerinæringa og reiselivet går hand i hand, legger Elisabeth Fredriksen til.

I reiselivsnæringa viser Geir Bringsli til at veksten så ut til å flate noe mer ut i fjor.

– Ser man på regnskapene til en del reiselivsbedrifter som driver med overnatting så hadde man ikke nødvendigvis et veldig godt år i fjor, mener han.

- Lofoten har en positiv aura

De to banksjefene har samtidig tro på at man vil se flere tilfeller av at investorer som Christian Ringnes og Olav Thon vil satse i Lofoten. Alle hotellprosjektene i Lofoten begeistrer de to banksjefene.

– Verden blir mindre og stadig mer åpen. I løpet av en sommer er "alle" i Lofoten av store investorer, og de vil gjerne bruke penger her. Har du et godt prosjekt, da får du det som regel finansiert, mener Geir Bringsli.

– Lofoten har en positiv aura rundt seg, det er et takknemlig sted å ha et prosjekt.

Hvilke vurderinger bankene gjør selv varierer fra prosjekt til prosjekt, understreker DNB-sjefen i Lofoten og Vesterålen.

– Alle prosjektene blir individuelt vurdert. Vi må se konkret på egenkapital og konsept.

Også oppdrettsnæringa har mye fokus for tida. Blant annet dukker lakseoppdrett på land ofte opp i debatten om oppdrett i Norge.

- Vi ser at lakseoppdrett i havet gir norsk oppdrettsnæring en åpenbar konkurransefordel. For å få ned lusepresset jobber næringa i dag også for å produsere en større smolt fra 250 gram og opp mot en kilo, slik at den får kortere tid i sjøen, sier Elisabeth Fredriksen.

Hun understreker også at lakseoppdrett på land krever mye forskning og utvikling, foreløpig mye egenkapital og på nåværende tidspunkt er også nærhet til markedet en viktig faktor.

Viktig å rekruttere

Da Indeks Nordland ble lagt fram i vinter var et av områdene Lofoten scorer høyt på evnen til å trekke til seg unge mennesker. Samtidig er det en utfordring i hele fylket å få tak i nok folk, enten det er til jobber i fiskerinæringa eller andre bransjer.

Geir Bringsli peker på at trenden globalt er at folk vil flytte til de store byene. I Lofoten viser han til at Vestvågøy og Vågan i det store bildet har hatt økning de ti siste årene, mens trenden er motsatt i de mindre kommunene og i distriktene.

Da han presenterte bankens konjunkturbarometer i fjor høst pekte han på at lav arbeidsledighet gjør det utfordrende å rekruttere.

– Det å skaffe flere folk til Lofoten er veldig viktig og veldig vanskelig, mener Bringsli og peker på at boligprisene tross alt er gunstige i Lofoten.

Elisabeth Fredriksen peker på at en fordel i Lofoten sammenlignet med Vesterålen er en økning i unge damer, de såkalte «hipsterdamene».

– Vi ser de siste årene at Lofoten som reiselivsdestinasjon tiltrekker seg de unge og kule hipsterdamene med egen bedrift. De drar gjerne med seg noen unge menn også. SALT, Tind og SISU i Svolvær er noen av eksemplene på det.

Rekrutteringa til fiskerinæringa har også vært bredt debattert i vinter, spesielt i forbindelse med ordninga med rekrutteringskvote og saken med Einar Lind fra Svolvær som likevel ikke ble en del av ordninga.

– Det er vanskelig å komme inn i fiskerinæringa, og de som er der blir større og større, mener Geir Bringsli i SpareBank 1 Nord-Norge.

Bildet er likevel fortsatt i all hovedsak positivt i Lofoten, mener de to banksjefene som til daglig er konkurrenter i finansmarkedet lokalt.

– Det er uten tvil gode tider i fiskerinæringa, det eneste lille varsko man kan rope er knyttet til den tradisjonelle hvitfisknæringa på land, konstaterer Elisabeth Fredriksen i DnB.

Artikkeltags