– Tankefeil hos myndighetene

Kraftlagssjef: Arnt M. Winther mener myndighetene gjør en regnefeil når de beregner hvor mye de enkelte selskap kan ta i nettleie. Foto: John-Arne Storhaug.

Kraftlagssjef: Arnt M. Winther mener myndighetene gjør en regnefeil når de beregner hvor mye de enkelte selskap kan ta i nettleie. Foto: John-Arne Storhaug.

Artikkelen er over 4 år gammel

– Det er en stor tankefeil hos myndighetene når de ikke ser totaliteten av hvordan våre samfunn skal fungere.

DEL

Det sa administrerende direktør Arnt M. Winther da Vågan Næringsforening inviterte til næringslivslunsj i nettopp lokalene til Lofotkraft torsdag. Han skisserte opp Lofotkraft som et annerledes selskap i norsk sammenheng.

– Vi har to linjer inn og ut mellom ytterpunktet Røst og innover, mens eksempelvis Oslo og Trondheim har fire-fem linjer. Vi har innimellom veldig dårlig vær, og kan derfor være sårbare. Derfor har vi beflittet oss på å ha kontroll over bemanningen når linjer detter ned. I alle våre ledd skal beredskapen være tilfredsstillende, sa han.

Mangler totaliteten

Arnt M. Winther tegnet et svært realistisk bilde av Lofotkrafts arbeidsområde. Samtidig var han bevisst på hva som skal til for at et samfunn som Lofoten skal fungere:

– Det er gjennomført en rassikring på 0,8-1,0 milliarder på veinettet vest i Lofoten, samt store investeringer i kaier og broer. Men det er ikke tatt høyde for at vi må ha strøm til såvel næringslivet som private. Når myndigheter skal summere hva som trenges i våre samfunn for at vi skal ha en god utvikling, må det komme frem at vi må ha strøm for at hjulene skal holdes i gang, sa han og fortsatte:

Nettleie

– Dette ser vi i beregningen av nettleie, hvor vi i Lofoten må betale uforholdsmessig mye. Dette kunne ha vært unngått hvis myndighetene hadde sett totaliteten og laget en mer rettferdig fordelingsmodell. Men dessverre er de store byene i mot dette, sa Arnt M. Winther.

Tross dette, tegnet direktøren et optimistisk bilde av fremtiden til Lofoten og regionens kraftselskap.

– I løpet av få år har vi investert 240 millioner til 1300 innbyggere på Værøy og Røst i form av ny sjøkabel. Hvor i landet finner man noe lignende? spurte han og la til at denne sjøkabelen, i tillegg til sjøkabelen til Solbjørn i Flakstad, har bedret forsyningssituasjonen til Vest-Lofoten betydelig.

Ikke eie, men leie

Lofotkraft har i dag 167 årsverk, har 5000 bredbåndskunder og produserer 49 GWh i året. Etter at man snart har solgt bygningsmassen på Fygle og blitt leietaker i nytt bygg på Vorsetøya i Svolvær, vil eiendomsselskapet bli lagt ned.

Den nye 132 kW-linjen har ført til en helt annen stabilitet i strømtilførselen til Lofoten. Til tross for at det er brukt cirka èn milliard kroner, vil ikke Arnt M. Winther garantere at strømmen ikke vil forsvinne også i fremtida.

– Det er bra at hovedlinja en gang for alle er borte fra Morfjordskaret. Imidlertid er det klare prognoser for at vi går inn i ei fremtid med enda flere jord-, stein- og snøras i Lofoten. Vi vil altså oppleve feil, selv med nye ledningsnett, sa han.

– Hva med fusjonen?

Mange av de cirka tredve medlemmene av næringsforeningen som troppet opp i kantina på Lofotkraft, ville aller helst vite hvordan det går med fusjonsplanene med Vesterålskraft. Han sa følgende:

– Vi mener det er best med en fusjon siden større enheter gir en tryggere fremtid. Kommunene Vestvågøy og Vågan har signalisert at de er positive, mens kommunene vest i Lofoten skal behandle dette i februar – omtrent samtidig som Vesterålen skal si sitt. Til syvende og sist er det eierne som avgjør, sa han og fortsatte:

– I Saltenregionen er man i gang, mens det er samtaler i Finnmark og Troms – om fusjoner. På nordisk nivå er det sagt at vi skal ha lave kraftpriser i 10-15 år fremover, ut fra en normalsituasjon. Men for et par mandager siden var prisen oppe i 80 Euro på grunn av kulden. Dete er et signal om at vi kan bli straffet hvis kulden virkelig setter inn.

Ikke tilpasset

Og direktøren hadde et annet perspektiv:

– Det er NVE som beregner hvor stor inntekt vi kan beregne til oss selv. De bruker da parametre som er tilpasset 140 selskaper i Norge. Denne regnemodellen slår svært dårlig ut for oss fordi vi har helt andre krav til forsyningssikkerhet og beredskap enn de aller fleste øvrige kraftselskap. De store, de som har tilhold i byene, vil ikke være med på et mer rettferdig spleiselag, sa han.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken