– Nord-Norges mest fascinerende avishistorie

Bjørn Nilsen i Svolvær Byteater ble forbauset og glad da han fikk ANs revystipend av sjefredaktør Jan-Eirik Hanssen

Bjørn Nilsen i Svolvær Byteater ble forbauset og glad da han fikk ANs revystipend av sjefredaktør Jan-Eirik Hanssen

Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

Sjefredaktør i Avisa Nordland, Jan-Eirik Hanssen (bildet), bodde i Stamsund fra 1973 til 1980, og hadde sin spede start som frilanser i Lofotposten.

I 1984 fikk han tilbud om fast jobb som leder for sportsredaksjonen.

– Jeg var sportsleder et lite år før jeg fikk tilbud om fast jobb i Nordlandsposten, forteller Hanssen.

Hva gjør at en avis holder stand i 120 år?

– Lofotposten har en fascinerende historie. Det var den største avisen i Nord-Norge, og det hadde nær sammenheng med Lofotens posisjon og lofotfisket. Hele Nord-Norge var opptatt av det som skjedde i Lofoten på vintrene. Da gjorde det ikke noe om avisen var tre dager gammel når den kom til Finnmark, sier Hanssen.

Han mener det ikke finnes en mer fascinerende avishistorie i Nord-Norge enn den Lofotposten representerer.

– I dag bidrar avisen til å skape bolyst og identitet for lokalsamfunnet. Enda viktigere blir det i dagens fragmenterte digitale virkelighet at man har et felles allmenntorg for nyheter, informasjon og debatt. Jeg tror det blir enda mer bruk for gode, kritiske og overvåkende lokalmedier i årene som kommer enn det har vært, sier Hanssen.

Hanssen mener at utfordringene i dag ikke er journalistikken, men snarere å finne økonomisk bærekraftige digitale modeller.

– Der er Lofotposten blant de avisene som gjør det aller best i Amedia-konsernet. Det gir håp for framtida, understreker han.

Hva mener du kjennetegner Lofotposten?

– Slik jeg ser det fra denne siden av fjorden (Bodø, journ.anm.), er de veldig engasjert i lokalsamfunnet i hele Lofoten. De er nært leserne, og har unge og dyktige ledere som vil løfta avisa opp og fram. Jeg oppfatter Lofotposten som genuint og ærlig opptatt av det som skjer i Lofoten, både positivt og kritisk, sier Hanssen, som også har sansen for Lofotpostens #LPDugnad hvor avisen gjennom jubileumsåret skal oppfylle 12 ønsker eller prosjekter etter innspill fra leserne.

– Det viser at Lofotposten er opptatt av lesernes område og region, samtidig som man inviterer leserne til å bidra sammen med Lofotposten, avrunder sjefredaktøren.

Lofotposten feirer 120 år på lag med leserne 

Ung journalistspire

Sander Lied Edvardsen

Sander Lied Edvardsen

Sander Lied Edvardsen fra Kabelvåg tar journalistutdanning ved Universitet i Nordland. Ved siden av utdanningen har han ved flere anledninger jobbet som vikar og frilanser i Lofotposten.

– Lofotposten er en del av mitt lokalmiljø. Det gikk veldig fint å komme inn i miljøet, og det har vært en flott erfaring å ta med seg. Jeg lærte mye mer i løpet av en sommer enn jeg gjorde et helt år på skolen, sier Edvardsen.

Han mener Lofotposten har stor betydning for lokalmiljøet.

– Det kan godt hende at noen er litt kritiske til Lofotposten iblant, men de hadde nok merket det om den hadde forsvunnet over natten. Det er kanskje litt vanskelig å forstå hvor stor betydning det egentlig har å ha en dagsavis som et talerør utad, sier han.

Hva kan avisen gjøre for å trekke til seg unge lesere?

– Jeg føler det er litt vanskelig. Folk leser mer nyheter når de blir litt eldre. Et alternativ er egne ungdomsprosjekter på nett. Der kan man prøve og feile uten at kostnaden blir for stor, avrunder Edvardsen.

- Må gjøre seg viktig

Anki Gerhardsen.

Anki Gerhardsen.

Anki Gerhardsen jobbet i Lofotposten mellom 1997 og 2006. Som ufaglært begynte hun med to tomme hender.

– Jeg kom inn i en spennende tid og lærerik tid. Det er alltid en utfordring å være lenge i en lokalavis. Du kommer tett på samfunnet, og det blir en krevende balansegang mellom profesjonell distanse til kildene og vennskap som utvikler seg naturlig, sier Gerhardsen.

Hun mener det viktigste for en lokalavis er å gjøre seg viktig.

– Mange lokalaviser bruker mye tid på ting som Facebook kan ta seg av. Rådet er å ta vare på samfunnsoppdraget og skrive om det som er viktig og alvorlig, mener Gerhardsen, som i dag arbeider som kritiker og journalist.

Hva er dine tanker om fremtida til Lofotposten?

– På generelt grunnlag må lokalavisene skrive om stoff som folk skjønner at de må vite noe om for å forstå samfunnet de lever i. Det er ofte lettere sagt enn gjort fordi det kuttes i ressursene hele tiden, men hvis man ikke satser på viktig journalistikk risikerer avisa å gjøre seg unødvendig. Og da vil ikke folk kjøpe produktet lengre, avrunder Gerhardsen.

  Lofotpostens utvikling gjennom 120 år

Lofotposten fyller 120 år i 2016. Det skal vi markere ved å realisere 12 positive prosjekter gjennom året. I denne lille filmen gir vi deg en smakebit av historien til Lofotens dagsavis.

Artikkeltags