Lofotposten har brutt god presseskikk

Av

Pressens Faglige Utvalg feller Lofotposten for brudd på punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten.

DEL

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder to nyhetsartikler i Lofotposten publisert på nett og papir. I den ene artikkelen fremgikk det at et oppdrettsselskap mente seg utsatt for sabotasje og falske beskyldninger om forsøpling. Selskapet ga uttrykk for at personen som hadde klaget forsøplingen inn til kommunen, selv hadde iscenesatt det hele. I den andre artikkelen gikk det frem at samme oppdrettsselskap hadde anmeldt hærverk på fisk som hang til tørk.

Klager er mannen som hadde klaget oppdrettsselskapet inn til kommunen for forsøpling. Han mener at han var identifiserbar i Lofotpostens omtale, og at han urettmessig ble fremstilt som sabotør. Videre mener klager at de to artiklene ble presentert på en måte som ga inntrykk av at det var en sammenheng mellom de to forholdene. Klager viser til at han ikke fikk anledning til samtidig imøtegåelse, og at redaksjonen heller ikke ville publisere et leserbrev han sendte inn i etterkant. Klager mener seg forhåndsdømt og anfører brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP) punkt 3.2, 4.5, 4.7, 4.13, 4.14 og 4.15.

Lofotposten står inne for dekningen, viser til at klager ikke var identifisert i de påklagede publiseringene, og påpeker at klagers navn ble fjernet fra en tidligere publisering om samme sakskompleks da de påklagede artiklene ble publisert. Etter redaksjonens syn har den samlede dekningen fått frem de ulike partenes syn på hva som ligger bak forsøplingen. Lofotposten kan ikke se at avisen var presseetisk forpliktet til å publisere klagers leserbrev uredigert, slik han forlangte, dels fordi leserbrevet bare berørte det anmeldte hærverket, som redaksjonen ikke kan se at den har knyttet klager til, og dels fordi klager kom med nye beskyldninger som i redaksjonens øyne ikke hadde et tilstrekkelig saklighetsnivå.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) registrerer at klager ikke omtales på noe vis i den påklagede artikkelen om hærverk. Samtidig merker utvalget seg at papirversjonen av artikkelen ble presentert som undersak til artikkelen om påstått sabotasje, der klager er en aktør. Sånn sett forstår PFU at klager reagerer på fremstillingen. Like fullt kan ikke utvalget se at omtalen av hærverket isolert sett utløste klagers rett til samtidig imøtegåelse, og ettersom klager ikke engang ble nevnt i denne sammenheng, anser utvalget, at omtalen heller ikke utløste klagers tilsvarsrett. Utvalget følger også redaksjonens argumenter for ikke å publisere klagers leserbrev uredigert. Redaksjoner kan avvise et innlegg om det er presseetisk uakseptabelt i seg selv, eller lite relevant for omtalen som utløste tilsvarsretten i første omgang. Klager fikk anledning til å komme med et tilsvar til beskyldningene om sabotasje, så utvalget anser at Lofotposten har overholdt VVP 4.15.

Det går tydelig frem av artikkelen om påstått sabotasje at det er oppdrettsselskapet som retter beskyldninger mot klager. Slik PFU ser det, legger ikke omtalen dermed sagt til grunn at klager er den skyldige, jamfør anførselen om brudd på VVP 4.5 om forhåndsdom. Det utvalget mener er opplagt presseetisk problematisk, er at klager ikke fikk samtidig imøtegåelse til beskyldningene om sabotasje. Utvalget finner det sannsynliggjort at lokale forhold og øvrig medieomtale gjorde klager identifiserbar i artikkelen for en videre krets. At omtalen var basert på et offentlig brev, forhindret ikke at klagers imøtegåelsesrett ble utløst, jf. VVP 4.14. Hadde klager fått imøtegå beskyldningene om sabotasje samtidig, kunne det også ha hatt betydning for publikums oppfatning av de to påklagede artiklene samlet sett.

Sak nr. 086/19: Lofotposten har brutt god presseskikk på punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten.


Oslo, 19. juni 2019

Alf Bjarne Johnsen, Anne Weider Aasen, Stein Bjøntegård, Liv Ekeberg, Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes, Kristin Taraldsrud Hoff

Artikkeltags